UNDER COVER:  Kim Il-sung sammen med kona Kim Jong-suk og sønnen Kim Jong-Il, cirka 1960, da de utga samlealbumet "Songun" (militæret føeat) som dagens soloartist, Kim Jong-un, fortsatt spiller for sitt folk. Foto: NTB Scanpix
UNDER COVER: Kim Il-sung sammen med kona Kim Jong-suk og sønnen Kim Jong-Il, cirka 1960, da de utga samlealbumet "Songun" (militæret føeat) som dagens soloartist, Kim Jong-un, fortsatt spiller for sitt folk. Foto: NTB ScanpixVis mer

Sørkoreanske myndigheter må velge helt andre låter hvis de skal få det nordkoreanske folket til å storme over grensen

Pop og propaganda mot kommunisme.

Kommentar

Vi skal ikke spøke med despoter og religioner. Vi skal ikke drive gjøn med noen former for ismer fordi det er slemt, fordomsfullt, kunnskapsløst og det kan ende med vold og drap, og derfor spøker vi ikke med DJ Allah eller syrerockens far, Jesus.

Men, på vegne av vanvittig få tar vi for oss temaet popmusikk mot hydrogenbomber fra området Sør- og Nord-Korea etter at Kim Jong-un, og hans trofaste mannskap, nylig gjennomførte en slags prøvesprengning som igjen har medført at naboen i sør har startet opp med propaganda og popmusikk via et digert høyttaleranlegg i grensestrøket.

Dette ble også gjort 2010, og ved seinere anledninger, men så ble det stille inntil nå når det atter en gang er vestens piggtrådmusikk som råder. Vi hørte nylig en liten popstrofe, men vi mener sørkoreanske myndigheter må velge helt andre låter hvis de skal få det nordkoreanske folket til å storme over grensen eller avsette galskapen.

I første omgang kan det sjekkes ut effekten av Kygos «Take on Me». Vi tipper at etter det første refrenget vil tre millioner, av landets 24 millioner, være på vei til Kina. Ytterligere fire millioner mennesker følger etter når Slade dundrer løs med «Mama Weer All Crazee Now», mens 1,7 millioner stikker etter OnklP & De Fjerne Slektningens «Styggen på ryggen». Et hardt prøvet folk forstår at popkultur er langt bedre enn hjernevask, sult og atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, hjelper ikke disse låtene avspilles hele Iggy Pops «The Idiot» fra 1977, og ettersom dette albumet nevnes er det nærliggende å foreslå DumDum Boys (ei av låtene på nevnte Iggy-album) og deres «Møkkamann».

Dermed er vi inne i det vi kan kalle ny norsk musikkeksport som garantert vil bidra til stabilitet i regionen. Vi nordmenn er jo kjent for å være en fredselskende nasjon som bare bomber for Freia og sånt, men vi håper at kunstneren, Morten Traavik, fortsatt har gode kontakter innenfor blant annet det nordkoreanske trekkspillmiljøet.

Hvis det lar seg gjøre vil vi da gjerne foreslå at Vidar Sandbeck får et større publikum med visa «Far min var Lirkassemannen», denne må spilles på 178 desibel. Sangen vil gå rett i hjertet til dagens kjøttmeis, Kim Jong-un, hvis far, Kim Jong-il, som kjent aldri klarte å holde takten.

Vi avrunder med å legge til at denne avisa, av mange innenfor Kgl. Norsk Kommentarfelt - og Klassiske Fordommer omtales som den reneste kommunistavisa, på eget initiativ reiser nedover til Nord-Korea sammen med Black Sabbaths «Paranoid» og The Mothers of Invention «Bow Tie Daddy» - fra albumet «We?re Only in It for the Money» (1968) - dette for å rette hånet tilbake i tid mot Kim Il-sung, mannen som styrte landet fra 1948 og fram til 1994. Popsongar for fred og dialog og gryta henna mor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook