DRIT I DET: I en kamp mot Tunisia i 2009-VM fikk Løke en skikkelig Donald-kul i panna, og hun ble bedt om å sette seg på sidelinja for behandling.
<div></div><div>
- Drit i det da, var svaret fra Heidi. Her spiller hun mot Spania i Rio-OL i 2016.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix</div>
DRIT I DET: I en kamp mot Tunisia i 2009-VM fikk Løke en skikkelig Donald-kul i panna, og hun ble bedt om å sette seg på sidelinja for behandling.
- Drit i det da, var svaret fra Heidi. Her spiller hun mot Spania i Rio-OL i 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Vis mer

Debatt: Håndballjentene

Sorry, fotballgutta - men disse jentene er tøffere enn dere

Fotballspillere har smertelig mye å lære av håndballjentene.

Meninger

Det verste vi ser fra Vålerenga-tribunene er motspillere som faller bare Christian Grindheim nyser, og ruller rundt på Ullevaal-gresset med tullesmerter. Fotballspillere som filmer, burde tvangsendes til gruvearbeid i Kiruna. Fotballspillere som ikke tåler noe, burde sendes på håndballtrening.

Forfatter og journalist, Stian Haraldsen.Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
Forfatter og journalist, Stian Haraldsen.
Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

Under London-OL sa Gary Lineker at håndballkeeperne trolig hadde lekenes verste jobb. Det er vanskelig å være uenig. Men fra TV-stolen eller tribuneplass virker det ikke som det er særlig mye mer behagelig å være utespiller.

Ta Heidi Løke, for eksempel. Motstanderne drar i armene og overkroppen hennes i to ganger tretti, og målsettingen deres er ofte å få henne ned i parketten med et smell. Og da snakker vi om hardt håndballgulv, ikke nyvannet og mykt fotballgress.

Løke reiser seg opp igjen, og håper på en ny pasning - som trolig vil ende med enten mer juling eller mål. Sistnevnte blir uansett ofte servert med litt juling som tilbehør.

Siden 1986 har norske spillere fått bank i verdenstoppen, og jeg har forsøkt å samle hovedlinjene i ei bok om 30-årsjubileet, som utkom denne uka. Jeg har snakket mye med nåværende og tidligere spillere om den brutale idretten. Håndball er en kampsport. Skadene er ofte brutale, og jentene må nesten regne med å være ute en sesong i løpet av karrieren. Minst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel vil de ikke at idretten skal være annerledes. De liker at det smeller.

I en kamp mot Tunisia i 2009-VM fikk Løke en skikkelig Donald-kul i panna, og hun ble bedt om å sette seg på sidelinja for behandling.

- Drit i det da, var svaret fra Heidi.

Den enorme fysikken til Løke fikk vi se i TV 2s «Superstars» (seinere kalt «Best av de beste») i 2010. Sandefjordjenta gikk helt til topps, blant annet foran råskinnet Marit Bjørgen.

- Jeg trodde jeg var sterk, men hun imponerte meg. Jeg ble nesten litt pinglete, sa Bjørgen til NRK, og innrømmet at Løke rett og slett var sterkere enn henne.

Den første kampen det finnes informasjon om var mellom skolene Ordrup og Højere Almene i Danmark rundt forrige århundreskifte. Førstnevnte vant med småpene 21-0, men historiker Niels Kayser Nielsen er mer opptatt av rammene rundt kampen.

- På den ene siden av hallen sto det jernstenger ut av veggen. Det var livsfarlig å spille kant, du risikerte å få hodet kappet av, har han sagt til Videnskab.dk.

Så ille er det heldigvis ikke i dag, men det er tøft - og det er ikke bare inne på linja det er brutalt. Kjersti Grini hadde tre tretthetsbrudd i ryggen før hun ble 20. Det var vondt, og hun spilte lenge med smertene. Da hun etter hvert sa fra, tok det tid før legene fant ut av hva det var. En annen gang spilte hun sju måneder med avrevet korsbånd.

- Jeg tenkte jo ikke lenger enn nesa. Holdningen vår var at «sofaen kan vi ligge på når vi blir 40». Jeg skulle ønske jeg hadde tatt litt mer hensyn til kroppen. Det er trist at det er så mange skader, prisen mange betaler er høy. Nå har jeg to ødelagte knær. Jeg kan ikke dra på løpetur når jeg vil det. Kroppen har det best når jeg ikke trener, og det trives jeg dårlig med, sier Grini i «Gode som gull - 30 år med håndballjentene».

For en del år siden så hun Nora Mørk for første gang. Storskytteren fra 90-tallet fikk frysninger på ryggen, både i positiv og negativ forstand.

- Jeg hadde en spillestil hvor det måtte gå gærent. Akkurat som Nora. Da jeg så henne sa jeg at «vi får nyte henne så lenge vi kan, for det kommer til å gå gærent». Og så røk hun korsbåndet. Hun har en så rå spillestil og et så stort tempo, at kroppen ikke kan takle det, sier Grini.

Nora Mørk legger ikke skjul på at hun er en dårlig taper, og det er heller ingen hemmelighet at hun er en særdeles dårlig skadd spiller. Det er alle, men hun er nok blant de verste. Hun blir rett og slett i dårlig humør av å ikke få lov til å være med på moroa, kanskje ikke så rart siden hun allerede har gått glipp av tre mesterskap på grunn av knærne.

På spørsmål om det er noe gærent med sporten svarer hun at «den er tøff, men det skal den være. Jeg ville ikke hatt det annerledes på banen. Hvis jeg ikke ville blitt tatt på, hadde jeg spilt basketball»., sier hun.

Tidligere Larvik-trener Karl Erik Bøhn sa en gang til meg at de fryktet de måtte «skrape Gro opp fra parketten».

- Hun er nådeløs i satsingen, og så er fallteknikken ganske begrenset. Jeg tenker ofte at hun umulig kan klare å reise seg igjen, når jeg har sett hvilken fart hun har kommet i, sa Bøhn.

Hammerseng-Edin forteller at hun har blitt ertet for at det høres ut som en knokkelhaug som deiser i gulvet.

- Vi blir skadd i hodet etter hvert også, for vi blir vant til å ha vondt, og det er skummelt om vi mister vurderingsevnen på når du skal si stopp. Derfor er det nok enda viktigere nå med et støtteapparat som kan ta fornuftige beslutninger. Vi kan ignorere det, bite tenna sammen og ta smertestillende, og verre og verre blir det, når det nærmer seg semifinale og finaler, sier hun.

Det var neppe mange Premier League-spillere som så OL-håndball på TV, men forhåpentligvis fikk norske spillere med seg en del kamper. Og det er lov å håpe at de da også fikk med seg hvor tøff den idretten er, og husker det neste gang de ruller rundt på gresset.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook