Sorry, Zorro

Endeløs ordflom med Paul Ottar Haga som ustoppelig trøndersk machoharry.

«Du snakker så my' du, Ingvaldsen, at æ blir helt tørr i munn' a' dæ!» utbryter Paul Ottar Hagas partner på sommermoroscenen i Trondheim. Hun kalles ikke Ally, men Elli, og er for anledningen førstekassadama på G-mat, og framstilles av Hildegunn Eggen.

Macho

Hagas figur heter ikke Harry, men Zorro, og skal forestille en sikkerhetsvakt i AlarmAlert'n. Han er fryktelig macho, har svarte solbriller (med skuddsikre glass) og sysler med kunst og kultur fordi det gir ham «påfyll i følelsesregistret». Først og fremst gir det påskudd for snakk om absolutt alt mellom Internett og jord.

Her er endeløse usammenhengende utlegninger om fenomener som Clint Eastwood, silikon, piratdrosjer, identitet, Viagra, nettverk, mobiltelefoni, selvbilde og boklubbpoesi, det meste med referanser til lokale trønderske forhold.

Forfatterne, for det må minst være en hærskare, er anonyme. Instruktør er Arnulf Haga. Han lider ikke av ryddemani.

Skjermbrett

På scenen skjer det ingenting. Det vil si, scene og scene: dekoren består av skjermbrett i svart med G-mat-merkelapper på i hvitt, flatt lys. Det er bortimot uutholdelig kjedelig å se på i halvannen time mens skuespiller Haga snakker.

For han snakker og han snakker. Figurer og situasjoner forsvinner som dogg for flom. Alt som plutselig dukker opp av tilløp til fantasi, ironi og spenst i teksten, forsvinner i overveldende understatement. Kveldens helt heter Hassan. Han spilles stumt og megetsigende av Asgeir Skrove.

Komprimert med slagferdighet ville alt dette snakk holdt til en eneste revymonolog. Kanskje to, for Hildegunn Eggen har sjarm, tempo og letthet som kassadama. Og det lange innslaget om bankranere som stammer eller streiker eller snakker nynorsk, hadde kanskje gjort seg som sketsj på politikammerets julebord.

«Ord er den beste måten å kommunisere på,» påstår Zorro Ingvaldsen. Snakk for deg sjøl, sier vi.