DAGBLADET GÅR

i et oppslag 15. mars langt og lenger enn langt i et forsøk på å framstille meg som en slags «nyttig idiot» for Solidox som ikke har visst hva jeg har begitt meg ut på. Dette finner jeg i beste fall misvisende. I den grad jeg har vært «blåøyd», har det vært i dialogen med Dagbladet og en redaksjon som tydeligvis ikke makter å nyansere og presentere flere sider av en sak.

Som andre med forskningsbakgrunn, er jeg opptatt av å ikke trekke for bastante slutninger. I samtalen med Dagbladet gjorde jeg et forsøk på å nyansere diskusjonen, men føler i ettertid at jeg nærmest er blitt brukt i en artikkel hvor vinkling og konklusjon var bestemt før journalisten tok kontakt med meg. Jeg vil derfor med egne ord forsøke å tydeliggjøre hva jeg faktisk mener i saken.

Jeg går selvfølgelig god for både informasjonsfilmen der jeg deltar og for produktet i reklamedelen. Som tannlege har jeg på nært hold observert den økende forekomsten av syreskadete tenner de siste årene, og som kursholder om temaet har jeg møtt mange kolleger som bekymret har formidlet de samme erfaringene. Flere faglige artikler og mange avisoppslag har også påpekt problemet. Derfor så jeg det som en mulighet - da Lilleborg skulle lansere sin nye tannpasta - å få øket oppmerksomheten rundt de skadene mat og drikke med lav pH kan forårsake på tennene. Det er altså ikke snakk om at jeg blir «brukt» av produsenten, men snarere at jeg som tannlege fikk mulighet til å bruke Lilleborg til å nå ut med dette budskapet. Jeg kan gjerne delta i en diskusjon om problemstillingen er viktig nok til å ta i bruk denne typen virkemidler.