Sosial- realisme

Litt deprimerende såpeserie på film.

FILM: Av og til kan man undre seg over motivasjonen bak å lage dyre, tidkrevende spillefilmer. Man kan for eksempel tenke seg at regissør Lisa Ohlin satt ved kjøkkenbordet en dag det regnet ute og tenkte «nei, nå er det vel på tide å lage en mørk og ganske deprimerende film om vanlige og ganske kjipe mennesker på et lite, bedritent sted i Sverige».Og det gjorde hun.Birgit lever et enkelt liv med sin hjertesyke ektemann og opprørske tenåringsdatter. Når ungdomskjærligheten hennes, programlederen for et kjent talkshow, kommer tilbake til hjemstedet etter sin fars død, snus både Birgits og familiens liv på hodet.«Sex, håp & kjærlighet» er et hverdagsdrama som handler om hvordan tilfeldige valg kan påvirke oss for resten av livet. Skuespillerprestasjonene er det ingenting å si på, og på sitt beste har filmen nok håp og varme til at den blir engasjerende og lett å identifisere seg med.Dessverre blir handlingen litt overtydelig, det blir litt for mye av alt. Med en avsløring for mye her og en tragikomisk scene for mye der, får man etter hvert følelsen av at en hel sesongs såpeserie er blitt presset inn i halvannen times spillefilm. Å ta inn utroskap, alkoholisme, sykdom, død og selvskading på så kort tid, kan ikke bare føre til at man går lettere utmattet ut av kinosalen: Man kan undre seg over om det er denne filmen du egentlig ville se på en fredagskveld.