Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Sosial isolasjon må iverksettes nå

Mye strengere tiltak må til, skriver overlege Mads Gilbert og smittevernekspert Bjørg Marit Andersen.

COVID-19: Dette er symptomene for coronaviruset, som siden desember 2019 har spredt seg fra Kina og ut til hele verden. Utbruddet er kategorisert som en pandemi. KILDER: WHO, FHI, NHI og Helsenorge.no STILLFOTO: NTB Scanpix. VIDEO: Endre Vellene. Vis mer
Meninger

Tirsdagens «Debatten» på NRK fikk mange til å sette karantene-kaffen i halsen. Vår modige kollega Gunhild Nyborg var krystallklar: Dette går ikke bra, mye strengere tiltak må til. Smittespredningen kan stoppes, om det ikke er for seint! Sosial isolasjon må iverksettes mer kraftfullt. Nå.

Kollega Nyborg møtte uenighet fra våre toppledere Guldvog og Aavitsland som baserte seg på at de fleste smittede i Norge fremdeles var import fra Tyrol og Nord-Italia.

Det kan være riktig nå – men de siste publiserte studiene (nedenfor) mener vi bør indikere at vi må tenke annerledes enn det helsemyndighetene gjør.

Ingen i Norge er nemlig «supereksperter» på corona-pandemien. Vi har aldri stått i denne situasjonen – og derfor bør vi lytte respektfullt til hverandre uten å gå til personangrep.

Smittespredningen er ute av kontroll, også i helsevesenet. Folkehelseinstituttet (FHI) vil vi skal forberede oss på at 2,2 millioner blir smittet i Norge. Det påkaller stort alvor, felles innsats og lydhør respekt, også for de kritiske røstene. Det skaper tillit.

La det være klart:

Tydelig tale og trygg ledelse fra statsminister og helseminister ble etterlyst i for en uke siden. Torsdag sist uke tok regjeringen fram mye tyngre verktøy og stengte Norge. Delvis. Vi støtter tiltakene og er glad for det tunge alvoret som kom inn torsdag. Vi vil alle lojalt støtte regjeringens iverksatte karantenetiltak. Men vi mener dette er ikke nok.

Vi må lære mer av erfaringene fra Singapore, Taiwan, Sør-Korea og Kina – og Italia. Erfaringer og faglige forklaringer er publisert i en rekke grundige vitenskapelige artikler. Dette gir godt kunnskapsgrunnlag for handling.

Erfaringene fra Asia er tydelige: Det er mulig å tilnærmet undertrykke (suppress) virusepidemien, ikke bare «flate ut» (mitigate) smittekurven, i løpet av 8-12 uker. Da må spesielt tre ting iverksettes: Massiv prøvetaking med lav terskel, intens smittesporing av de som tester positivt for å stoppe smittekjedene tidligst mulig - og omfattende isolering av smittede og karantene av de som er eksponert for smitte.

De som har positive prøver må isoleres effektivt, og de må avlegge to negative prøver med ett døgns mellomrom før de slipper karantene. Og selvsagt må den personlige hygienen være topp. Nøkkelpersonell (helse, politi, kritisk samfunnspersonell) må beskyttes med nok og forsvarlig smittevernutstyr.

Vi har ingen medisiner som dreper corona-virus, slik vi har med bakterier. Vi har ingen immunitet fordi dette corona-viruset angriper menneskeheten for første gang. Vi har ikke vaksine. De som blir syke med symptomer på luftvegsinfeksjoner, pustevansker og eventuelt feber må innlegges på sykehus for symptomatisk behandling og ulik grad av pustestøtte.

Det kan bli svært mange: 10-20 prosent av de som innlegges med corona-sykdom blir alvorlig eller kritisk syke basert på FHIs siste scenario. Kritisk syke må på intensiv, mange trenger pustestøtte med respirator. Pasientene som utvikler lungebetennelse med alvorlig lungesvikt med stive, væskefylte lunger og lavt surstoffinnhold i blodet (ARDS) har svært høy dødelighet.

Vi er gode på avansert sykehusbehandling i Norge, men ikke like gode på radikalt smittevern og tung pandemi-beredskap.

Gamle og syke?

I Debatten sa Guldvog: «For noen mennesker er dette farlig», og Aavitsland la til: «For de eldre blir dette fryktelig farlig». Det har festet seg et sterkt inntrykk at det nærmest er 80-90 år gamle multisyke sykehjemspasienter som lever farlig, mens vi andre vil klare oss helt fint, med «lett sykdom». Stemmer det, eller er det bare en «trygghetsskapende feilmelding»?

I en fersk studie publisert 13. mars beskrives forløpet til 201 pasienter i alderen 21-83 år innlagt med bekreftet corona-lungebetennelse på et sykehus i Wuhan i januar. Snittalder var 51 år, og 80 prosent var yngre enn 65 år. Hver femte pasient med lungebetennelse døde (22 prosent). Fire av ti (42 prosent) utviklet ARDS, én av tre trengte respiratorbehandling, av disse døde flertallet (52 prosent). De som ikke fikk ARDS var 48 år, de som fikk var 59 år. Gamle og syke?

Risiko for død var som ventet større hos de eldste og hos de som utviklet annen organsvikt, men det var ikke forskjell i dødelighet hos de som fikk ARDS om de var syke eller ikke fra før (hjerte- eller blodtrykkssykdom, diabetes).

144 av de 201 corona-pasientene med lungebetennelse ble heldigvis utskrevet i live (72 prosent) etter gjennomsnittlig 13 liggedøgn på sykehus. Men pasienter med livstruende lungebetennelse (ARDS) og respiratorbehandling var jo ikke «gamle»: 59 år, over halvparten av disse døde.

OOPS, APP, APP: Dagbladet TV har fått tilgang til hele den nye corona-låta til «Songar frå nyheitene». Se den i sin helhet her! Video: Songar frå nyheitene Vis mer

En annen fersk studie publisert 15. februar fra Wuhan av 52 kritisk syke corona-pasienter var snittalderen 60 år. Flertallet (60 prosent) hadde ingen andre sykdommer før de ble smittet. Etter fire uker var flertallet døde (62 prosent). Snitt-alder på de som døde var 65 år, de som overlevde 52 år. Gamle og syke?

Den største studien av 72 314 corona-tilfeller fra hele Kina ble publisert 24.februar. Flertallet var 30-79 år, 2 prosent var 0-19 år og bare 3 prosent over 80 år. Heldigvis fikk de fleste mild sykdom med lett eller ingen lungebetennelse, men 14 prosent fikk alvorlige lungeproblemer. Fem prosent ble kritisk syke, av disse døde 49 prosent. Studien viste også at 63 prosent av helsearbeiderne som behandlet pasientene i Wuhan selv ble smittet, fem av dem døde. Totalt døde 1023 av 44672 bekreftet smittede, en dødelighet på 2,3 prosent.

Mamma eller pappa?

Studiene viser at det ikke er spesielt «gamle og syke» i norsk målestokk som blir kritisk syke. Dette stemmer med erfaringene fra Singapore.

Selvsagt er alder (>65 år) og tilleggs-sykdommer risikofaktorer for død, men vi snakker altså i hovedsak om pasienter godt under norsk pensjonsalder med beskjedne kroniske sykdommer før de smittes.

Dette er ikke nødvendigvis oldemor på sykehjem, bestefar eller bestemor med slag og hjertesykdom. Det kan like godt være din spreke, fortsatt arbeidsføre mamma eller pappa. Gjennomsnittsalder på de norske smittede er nå 46 år. Hver femte av de som hittil er innlagt på sykehus i Norge har havnet på intensiv (13 av 68 per 17. mars). Den hittil sykeste, overlevende norske corona-pasienten fikk ikke testet seg før etter mye mas, og kalte sykdommen «et helvetes mareritt». Han er 48 år gammel.

Suksess eller fiasko?

Ingen vet hvor dette ender. Dette er svært alvorlig, hinsides «utfordrende» og «krevende». Det er allerede krise. Nå har vi to hovedspor mot pandemien: Smittevern og behandling av de syke.

Det første er altoverskyggende viktigst. De imponerende resultatene fra de asiatiske landene og den fryktelige situasjonen i Italia få oss til å tenke:

Hva var suksessoppskriften i de asiatiske landene som nå langt på vei lykkes å stoppe eller bremse smitten kraftig etter bare tre måneder? Hvor bommet våre tapre venner i Italia?

Svaret er nok enkelt. Suksess: Svært gode beredskapsplaner, solide forhåndslagre av alt, effektive ledelses- og kommandostrukturer, entydige og kraftfulle råd og tiltak for befolkningen, rask og utbredt prøvetaking med aggressiv smittesporing og udiskutabel isolasjon av de smittede, pluss tidligst mulig karantene for de som er eksponert for smitte - i 2 til 5 uker.

De som ikke er smittet gjør sitt med å holde seg hjemme - hjemmekontor, stenging av barnehage, skoler osv. Og husk at selv med topp utstyr, topp personell og avansert sykehus-behandling av de med alvorlige og kritiske pusteproblemer (ARDS), dør altså om lag halvparten av de som blir kritisk syke, uansett hvor flott helsevesen vi har.

Italia har i skrivende stund 31 506 bekrefta tilfeller, 2504 er døde (345 døde siste døgn, 17. mars). Dødeligheten er 7,9 prosent blant dem som er bekreftet smittet. Italia kom for seint i gang fordi viruset hadde spredt seg hinsides kontroll. De har for lite engangsutstyr til smittevern, spesielt for helsepersonell. De har for få respiratorer. Smittekurven deres er eksponential.

Ny forskning publisert denne uken viser at det nye corona-viruset kan leve flere timer i lufta og trolig også spres med luftsmitte, også før de som er smitta har fått symptomer. Det kan forklare noe av den eksplosive spredningen.

Solidaritet og storslegge

Allerede før pandemien har truffet oss for fullt, kneler kapasiteten i kommunehelsetjeneste og legevakt, tross fantastisk felles innsats.

Vi mangler prøvetakingsutstyr, folk og laboratoriekapasitet, vi er på kraftig etterskudd med testing og sporing av smittekjeder, det er allerede kritisk mangel på smittevernutstyr for å beskytte helsearbeidere av alle slag (WHO laget grundige retningslinjer allerede 27. februar).

Vi vet ikke hvor stor intensiv- og sykehuskapasitet vi vil få. Svært mange av oss helsearbeidere er i karantene. Vi må innse at vi ikke er godt nok forberedt på dette. Vi har neppe nok kapasitet.

Når vi nå allerede er bakpå, skal vi skal ikke få panikk. Vi bør likevel kjenne en viss frykt. Skal vi klare å fokusere må vi kraftsamle oss og yte alt som kreves - det gjelder alle. Solidaritet og samhold i stor skala nå. Trygg, tydelig og oppdatert informasjon og enhetlige retningslinjer fra landets ledere til alle er avgjørende for dette samholdet.

Vi er ikke alarmister, men vi er alarmert.

Nå må vi gjøre alt vi kan for å innhente forspranget viruset har fått. Det viktigste nå må være å stoppe smittespredningen.

Storslegga må fram! Alle må bidra!

Hele Norges coronakart