Sosial kritikk

Tankevekkende om reaksjoner etter møte med vold.

«Willenbrock» er tyske Christoph Heins femte bok på norsk. Han var en av de ledende forfatterne i det tidligere Øst-Tyskland, og har beholdt denne statusen i det samlede Tyskland. Foreningsproblematikken lurer her under en historie om hverdagsmenneskets møte med kriminalitet i et moderne Tyskland som har så store problemer å stri med at det ikke kan ta seg av det enkelte individet.

Uten konsekvenser

Willenbrock er en bruktbilselger som gjør det godt på kunder fra Øst-Europa. Han er lykkelig gift og nyter sine små sidesprang. Hans livssyn er optimistisk, men han knebles stadig mer av omstendighetene rundt ham. Konas boutique går ikke så godt, hans polske mekaniker opplever at familien i Polen går i oppløsning. På et lokalt partimøte treffer han igjen tre gamle sjefer fra tida før sammenslåingen, den ene av dem, har han fått vite, sendte regelmessig inn rapporter om ham som gjorde at han mistet flere goder. Nå sitter mannen med politisk makt, og angivervirksomheten har ikke fått andre konsekvenser for ham enn konfrontasjonen med Willenbrock.

Pistol

Etter et innbrudd i bilforretningen ansetter han en vaktmann, som selv overfalles. Willenbrock tvinges til stadig sterkere sikkerhetsforanstaltninger. Seinere blir han og hans kone grovt overfalt i feriehuset, og behovet for å beskytte seg blir mer og mer bestemmende i deres hverdag, når angsten først har festet grepet. Hein påpeker problemet med å overholde sine idealer i praksis. Hvor langt skal man gå for å beskytte seg selv? Willenbrocks beste kunde er en russisk forretningsmann, og Hein lar det skinne klart igjennom at han er en gangster. Han tilbyr seg å løse Willenbrocks problemer på en måte han i begynnelsen finner uakseptabel, men når russeren en dag gir ham en pistol, tar han motvillig imot den.

Krenkelser

Boka har en understrøm av sosial kritikk. Rettssystemet viser seg å ha store hull. Overfallsmennene fra feriehuset blir arrestert, men ikke straffeforfulgt; de deporteres tilbake til Russland for å unngå diplomatisk og byråkratisk arbeid. Følelsen av å være krenket preger etter hvert Willenbrock, ikke bare krenket av forbrytelsene, men like meget av myndighetene, med deres lemfeldige oppfølging av forbrytelsene.

Tankevekkende

Heins stil er detaljert, og kunne vært omstendelig, var det ikke for det enkle, nøkterne språket. Romanen bruker tid på å skildre forandringen i Willenbrocks holdninger framfor å predike moral. Det er ei tankevekkende bok Hein har skrevet, til grunn for den aner man fra hans side et ganske pessimistisk syn på en nesten deterministisk utvikling; når myndighetene ikke kan gi beskyttelse, legitimerer det på en måte enkeltmenneskets rett til å beskytte seg selv, med de konsekvenser det kan få.