Sosial samvittighet

Under Paris-terroren så vi igjen kraften i sosiale medier - og svakheter i landets største nyhetsorganisasjon.

ETTERTANKE: Under terrroangrepene i Paris var sosiale medier som Twitter en viktig kanal for mange. Senere fikk sorgen andre uttrykk, som her utenfor den franske ambasaden i Oslo. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
ETTERTANKE: Under terrroangrepene i Paris var sosiale medier som Twitter en viktig kanal for mange. Senere fikk sorgen andre uttrykk, som her utenfor den franske ambasaden i Oslo. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Mønsteret gjentar seg hver gang katastrofen rammer. Mens de etablerte mediene i en tidlig fase famler etter fotfeste og sorterer fakta fra rykter, det publiserbare fra det ikke publiserbare, gir brukerskapt innhold i sosiale medier oss den mest oppdaterte informasjonen og det følelsesmessige felleskapet vi trenger.

Med på kjøpet får vi bildene vi ikke vil se, de gruoppvekkende skildringene fra øyevitner og ofre, sammen med ryktene, spekulasjonene og løgnene.

De siste månedene har det vært spekulert en del i Twitters fremtid. Brukerveksten har stagnert, aksjekursen raser. Men mens grusomhetene utspilte seg i Paris fikk vi igjen demonstrert hva Twitter gjør bedre enn noen annen mediekanal. Det er den definitive live-plattformen for nyheter, øyevitneskildringer og kunngjøringer. Ikke alt som publiseres er like etterrettelig, langt derifra, men til tross for mye ryktepsredning og uriktigheter natt til lørdag, var det i mine øyne hele tiden en følelse av respektfullt alvor over kommunikasjonen.

Viktig for mange natt til lørdag var også Reddit, og - sikkert overraskende for mange -  nettleksikonet Wikipedia, som meget raskt hadde en solid og løpende oppdatert artikkel. At vårt hjemlige Store Norske Leksikon flere dager senere fortsatt ikke har publisert noe om terrorangrepet, sier noe om forskjeller i ambisjonsnivå og rolledefinisjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer