ETTERTANKE: Under terrroangrepene i Paris var sosiale medier som Twitter en viktig kanal for mange. Senere fikk sorgen andre uttrykk, som her utenfor den franske ambasaden i Oslo. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
ETTERTANKE: Under terrroangrepene i Paris var sosiale medier som Twitter en viktig kanal for mange. Senere fikk sorgen andre uttrykk, som her utenfor den franske ambasaden i Oslo. Foto: Vidar Ruud/NTB ScanpixVis mer

Sosial samvittighet

Under Paris-terroren så vi igjen kraften i sosiale medier - og svakheter i landets største nyhetsorganisasjon.

Mønsteret gjentar seg hver gang katastrofen rammer. Mens de etablerte mediene i en tidlig fase famler etter fotfeste og sorterer fakta fra rykter, det publiserbare fra det ikke publiserbare, gir brukerskapt innhold i sosiale medier oss den mest oppdaterte informasjonen og det følelsesmessige felleskapet vi trenger.

Med på kjøpet får vi bildene vi ikke vil se, de gruoppvekkende skildringene fra øyevitner og ofre, sammen med ryktene, spekulasjonene og løgnene.

De siste månedene har det vært spekulert en del i Twitters fremtid. Brukerveksten har stagnert, aksjekursen raser. Men mens grusomhetene utspilte seg i Paris fikk vi igjen demonstrert hva Twitter gjør bedre enn noen annen mediekanal. Det er den definitive live-plattformen for nyheter, øyevitneskildringer og kunngjøringer. Ikke alt som publiseres er like etterrettelig, langt derifra, men til tross for mye ryktepsredning og uriktigheter natt til lørdag, var det i mine øyne hele tiden en følelse av respektfullt alvor over kommunikasjonen.

Viktig for mange natt til lørdag var også Reddit, og - sikkert overraskende for mange -  nettleksikonet Wikipedia, som meget raskt hadde en solid og løpende oppdatert artikkel. At vårt hjemlige Store Norske Leksikon flere dager senere fortsatt ikke har publisert noe om terrorangrepet, sier noe om forskjeller i ambisjonsnivå og rolledefinisjon.

Facebook hadde sin nyttige trygghetssjekk, og var åsted for noen av de første øyevitneskildringene fra Bataclan. Men Facebook er ikke bygget for sanntidsdekning av hendelser. Først i etterkant av hendelsen ble verdens største nettsamfunn den viktigste plattformen for støtteerklæringer og refleksjon - samt den omstridte kampanjen der brukerne ble invitert til å skifte til en midlertid profil med det franske flagget.

De store nettmediene kom raskt på banen, og satte trafikkrekorder de gjerne kunne vært foruten. Direktesendingene på tv-kanaler som BBC News, CNN og TV2 Nyhetskanalen bar preg av at verken nyhetsvertene i studio eller reporterne ute i felten hadde oversikt i en kaotisk situasjon, men oppfylte likevel den primære forpliktelsen: Å være på lufta.

Det klarte ikke NRK TV.

Mens TV2 sendte direkte, takket programleder Atle Bjurstrøm av etter en utvidet Kveldnytt-sending med flakkende blikk og en beskjed om at NRK ville komme tilbake med en ny sending 0030. Man fikk områdt seg noe raskere enn dette, og sendte direkte fra omlag 00.20.

Det var ganske nøyaktig tre timer etter den første eksplosjonen på Stade de France.

Dekningen på nrk.no var fullt på høyde med konkurrentenes, men det er likevel oppsiktsvekkende at landets suverent største nyhetsorganisasjon ikke evner å snu seg raskere rundt på sin viktigste sendeflate under et globalt drama som dette. NRK fikk mye kritikk, både i sosiale medier mens terorrangrepene pågikk, og i etterkant. I går svarte den nytilsatte nyhetsdirektøren, Alexandra Beverfjord, på kritikken, uten å ta nevneverdig selvkritikk på NRKs vegne.

Vi får håpe at tonen er en annen internt på Marienlyst. Som lisensfinansiert almennkringkaster har NRK et politisk definert samfunnsoppdrag, og en sårbar legitimitet å forsvare.

Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet 22. juli 2011 brukte NRK en halvtime på å stable på bena en direktesending. Mye tyder på at man ennå ikke har tatt nødvendig lærdom av erfaringene fra den gangen.