Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Janteloven:

Sosiale sanksjoner gjør samfunnet vårt bedre

Janteloven - den beste av de norske verdiene.

Meninger

Spaltist

Kim Kantardjiev

har mastergrad i historie, og jobber som rådgiver i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Han er tidligere leder av Norsk Studentorganisasjon.

Siste publiserte innlegg

En gang i blant skulle jeg ønske jeg var religiøs. Da kunne jeg slått meg til ro med at folk fikk som fortjent i det neste livet.

I stedet er jeg nødt til å la dette livet være livet jeg lar min fordømmelse skinne gjennom. Det gjør jeg ikke fordi jeg liker å dømme folk, men fordi det gjør samfunnet til et bedre sted.

Men hvorfor skal vi gå rundt å dømme hverandre? Det finnes knapt noe mer stigmatisert i Norge enn å være «dømmende».

Se for deg to helt rasjonelle mennesker. I disse valgkamptider ikke alltid like enkelt. Se videre for deg at disse to menneskene skal inngå en avtale, der begge tjener på at avtalen holdes - men begge tjener enda mer hvis bare den andre parten holder avtalen, mens du jukser. Dette er det såkalte «fangens dillemma»- så kalt fordi fangene ender opp med å tyste på hverandre fordi kostnaden ved å holde tyst, når den andre snakker er stor, mens gevinsten ved å snakke når den andre holder tyst også er stor.

Det er med andre ord alltid en optimal strategi å tyste - uansett hva den andre gjør, kommer du best ut av det ved å snakke. Problemet er at summen ikke nødvendigvis blir bedre. Kanskje kunne begge sluppet unna med bare litt straff (la oss si et år hver), mens hvis en tyster og den andre ikke gjør det så ender de opp til sammen (selv om den ene tar nesten hele straffen) med ti år. Og tyster begge så får de to år hver, altså til sammen fire år - mot to år ved samarbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette gjelder selvsagt ikke bare kriminelle - det gjelder om du betaler tilbake gjeld, det gjelder om du leverer tilbake naboens hekktrimmer, det gjelder om du forsøker å selge folk du ikke vil møte igjen, dårlige varer, det gjelder om du kaster søpla di alle andre steder enn i søppelkassene. Poenget er at det er helt rasjonelt å være en drittsekk. Fordi du tjener på det - selv om samfunnet taper. Men så er altså spørsmålet: Hvorfor jukser vi ikke mer?

Det komplekse svaret egner seg dårlig for en enkel(t) kronikk, så la meg da forsøke å trekke frem Norges kanskje mest utskjelte fenomen: JANTELOVEN! (Bør alltid skrives i CAPS og etterfulgt av «nisselueland» og «skatt er tyveri»).

Janteloven hates av alle: Ingen kan tåle den klamme hånden som loven legger over nordmenns liv. Den «nye» elektronikk-kjeden Power lanserte seg selv med brask og bram og fikk til og med Nico og Vinz med på laget – de utfordret nemlig Janteloven. Vi skal selvsagt forstå dette som at Nico og Vinz – og Power ved assosiasjon – tør å være annerledes. Ingenting er enklere enn å briske seg med å mislike Janteloven. Du skal ikke tro du er noe!? Selvsagt skal du tro du er noe. “Du skal ikke tro at du duger til noe” - kan fint ignoreres.

Men skal du også «tro du er bedre enn oss»?

For jantelovens klamme autoritet kan nemlig også minne oss på noe viktig - at det finnes måter å skille seg ut på som vi ikke aksepterer. Hva med litt mer Jantelov – i alle fall i en moderert form? «Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss»? Eller «du skal ikke tro du er mere enn oss»? Hvorfor i alle dager skal du tro du er bedre og mer enn oss?

Sosiale normer – som Janteloven er – er måten vi som samfunn styrer hva som er passende. I noen tilfeller blir disse normene gjort om til lov, andre ganger ikke. Hvis du ikke liker det, så se for deg et samfunn uten noen sosiale normer. Et samfunn der «det skal være lov å skille seg ut». Og ikke som i dag, der det tross alt er stor plass til å skille seg ut – men der det ikke er noen sosiale sanksjoner for «dårlig» oppførsel. «Dårlig oppførsel» er en nemlig en norm: Det finnes ikke noe iboende dårlig oppførsel – det er det vi har bestemt oss for at vi ikke liker.

Glem å gå av bussen før andre går på – det er bare jantelov. Glem å rydd opp etter deg i kantina – det er jantelov. Stille deg bakerst i køen? Jantelov. Hente barna tidsnok i barnehagen? Hah! Dugnad? Neppe. Mer poengtert: er du en drittsekk? Gjem deg bak Janteloven.

Men det er ikke bare relativt uskyldig oppførsel som er et problem. Som Per Anders Langerød skriver på Agenda Magasin: Barn som ikke så at voldelig oppførsel ble sanksjonert, repeterte oppførselen.

Når vi som samfunn sanksjonerer andre gjennom sosial fordømmelse, så gjør vi det eneste (annet enn bøter og fengsel) som bidrar til at folk endrer egoistisk adferd. Det er nettopp gjennom å vise vår kollektive avsky at folk forstår hva som er dårlig oppførsel.

Når Norges rikeste mennesker klager over at det er så vanskelig å lykkes i dette landet, fordi Janteloven rår, så mener de egentlig: Det er så vanskelig for meg å gjøre akkurat som jeg vil i dette landet, fordi «de», altså samfunnet, fordømmer min usolidariske skatteklaging og uhemmede selvskryt.

Ingen har stoppet dem fra å lykkes, de er tross alt rike, men mange blir (berettiget) forbannet når noen oppfører seg om de er bedre enn andre, når de egentlig bare er bedre enn andre i et eller annet.

For å spole tilbake til fangens dilemma. Sosial sanksjonering gjør at kostnaden ved å «jukse» blir større. Kriminelle har for lengst skjønt dette. Fangens dilemma er ikke et engangsspill: For å hindre folk fra å tyste, så sanksjonerer man tystere hardt. I Norge i dag trenger vi flere som er villig til å si tydelig ifra at «du skal ikke tro du er bedre enn oss», selv om sanksjonene bør være sosiale, ikke fysiske.

Det fundamentale spørsmålet er ikke om vi skal høre på Janteloven, men om vi skal sanksjonere folk som ikke bidrar positivt til fellesskapet. Og vi gjør det allerede - problemet er bare at vi sanksjonerer feil oppførsel.

Vi fordømmer (passivt eller aktivt) folk som sliter, folk som ikke har lykkes, folk som «som ikke bidrar». Kort sagt de svakeste i samfunnet. I mellomtiden har vi byttet ut den sosiale sanksjonering av oppblåste selvskrytere, med en hyllest av de samme.