VERDENS BILLIGSTE BENSIN: Venezuela er ikke noe marked for bensingjerrige biler. Melk er dyrere enn bensin. Foto: AFP / Scanpix / Thomas Coex
VERDENS BILLIGSTE BENSIN: Venezuela er ikke noe marked for bensingjerrige biler. Melk er dyrere enn bensin. Foto: AFP / Scanpix / Thomas CoexVis mer

Sosialisme for bilister

Hvis vi skal dømme etter Venezuela under avdøde president Hugo Chávez finnes det ingen bedre samfunnsform for bilister enn den bolivarianske sosialismen.

Kommentar

I sosialismen skal man yte etter evne og få etter behov, heter det. Bilistene i Venezuela har det sånn. De kan brenne av så mye de har lyst til av verdens billigste bensin. En liter vanlig bensin koster 0,097 bolívares.

Etter siste devaluering av bolívar på om lag 32 prosent, vedtatt mens president Chávez lå på dødsleiet, er prisen i norske penger 8,75 øre for en liter bensin etter offisiell vekslekurs. Den offisielle vekslingskursen er nå 6,3 bolívares per US dollar. På svartebørsen får man opptil 26 bolívares per dollar. Bensinprisen blir da 2,12 øre literen. Venezuela er ikke noe marked for bensingjerrige biler.

Venezuelanere har kunnet reise til utlandet som «subsidierte turister». Man fikk en tillatelse til å kjøpe «gringo-penger» til den offisielle kursen. Halvparten kunne brukes til å reise til Miami i USA, Europa eller nærliggende Aruba. For resten kunne man kjøpe billige bolívares og dermed få igjen hele det opprinnelige beløpet. Mange dro til den nærliggende øya Curaçao. Der kunne man i kasinoene kjøpe jetonger med plastkort og så veksle dem inn i dollar i luka like ved. Etter hjemkomst kunne man veksle inn i bolívares på svartebørsen.

Svartebørsen for valuta i Venezuela er omtrent som markedet for narkotika i Europa. Politiet forsøker å stanse handelen og de som driver stor butikk. Men å ha litt til eget bruk lar man gå. Noe annet ville være umulig.

Prisen på bensin har vært frosset siden 1996, i en økonomi med galopperende prisstigning. Det har naturligvis politiske og historiske årsaker. Chávez oppfant ikke bensin-sosialismen, han bare videreutviklet den.

I 1989 var undertegnede i landet da sosialdemokraten Carlos Andrés Pérez ble innsatt som president. En drosjesjåfør klagde på dyr bensin. Jeg spurte høflig hva prisen var, og omregnet var den om lag 17 norske øre literen. Like etterpå økte president Pérez prisen med 30 prosent, og alle slags priser gikk i været. Et opprør, som fikk navnet «El Caracazo», brøyt ut. Flere hundre personer mistet livet i sammenstøt med politi og soldater i gatene i februar-mars. Opprøret og anklager om korrupsjon tvang Pérez til å gå av i 1993. Dette var også bakgrunnen for det mislykkede statskuppet som Hugo Chávez ledet året før. Da han kom ut av fengselet var Chávez en politisk leder.

I 14 år under Chávez har valutaen tapt 90 prosent av verdien, mens oljeprisen i verden har tidoblet seg. Hvert oljefat Venezuela selger utenlands gir hundre ganger så mange bolívares. Sånn er bensin-sosialismen.

Følg oss på Twitter
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.