Sosialisme på norsk

Folks behov, ikke profitt, skal stå i sentrum.

HARDT UT: Regjeringa øker forskjellene – ikke bare etter lommeboka, også etter postnummer. 
Vi snakker helt bokstavelig, skriver Bjørnar Moxnes.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
HARDT UT: Regjeringa øker forskjellene – ikke bare etter lommeboka, også etter postnummer. Vi snakker helt bokstavelig, skriver Bjørnar Moxnes. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
Meninger

Mange partier vil ha vekk den sivilisasjonen arbeiderbevegelsen har stått for. De vil la bunnlinja styre sjukehusene. Lage butikk av barnehagene. Presse folkestyret tilbake på område etter område. Rødt står for det motsatte. Vi vil sikre velferd og frihet for folk flest – i hele landet.

Arbeiderbevegelsen har vist oss at fellesskap fungerer. Men vi kan ikke ta fellesskapet for gitt. Under velstanden gror usikkerheten. De andre partiene har gang på gang hatt mulighet til å snu utviklinga, allikevel har forskjellene blitt større. Generasjonen som vokser opp nå er den første på over hundre år som risikerer å få det mer utrygt enn foreldregenerasjonen sin.

Vi ser at forskjells-Norge vokser fram. Det ødelegger det Norge vi er så glad i. Derfor er kampen mot forskjells-Norge Rødts viktigste sak. Vi vil at neste generasjon skal arve et rettferdig Norge, ikke et mørkeblått forskjells-Norge.

Norge er et kapitalistisk samfunn. Men gjennom historien har arbeiderbevegelsen sivilisert deler av samfunnet vårt, med sosialistisk politikk.

Det har ført til at vi ikke har vært prisgitt lommeboka når vi har blitt sjuke. Men i helsesektoren styres sjukehusene nå gjennom foretaksmodellen. Blårussen og bunnlinja bestemmer. Vi ser et opprør landet over for å sikre lokalsjukehus og befolkningas helsetilbud, fra Hellerud i Groruddalen til Helgeland i nord. Rødt er en del av dette bunadskledde opprøret. Vi vil fjerne foretaksmodellen og gjeninnføre demokratisk styring av sjukehusene – i hele Norges land.

Velferden skal være profittfri sone. Etter lokalvalget i 2015 har Rødt begynt den jobben i lokalpolitikken. I Tromsø prøvde høyresida så hardt de kunne å sette renholdet ut på anbud. Men vi vant valget, fikk beholdt de ansatte og kompetansen i kommunen, halvert sjukefraværet og spart millioner.

På 70-tallet var Kragerø en slags foregangskommune her til lands – for privatisering. De satte søppeltømminga ut på anbud. Men i 2015 fikk Rødt varaordføreren i kommunen. Vi tok avfallshåndteringa tilbake. Til slutt ville bare ett parti ville ha søpla ut på anbud igjen: Frp.

Etter sist lokalvalg fikk også Rødt gjennomslag i Bodø for å si nei til flere kommersielle barnehager. Men da svarte regjeringa: Enten slipper dere til kommersielle med sugerør i kommunekassa, ellers må dere stenge døra for de ideelle også. Derfor tar Rødt kampen for lokaldemokrati og mot velferdsprofitørene videre på Stortinget. Slaget om barnehagene står i år.

Barna våre skal ikke overlates til konsern med profittmotiv og eiere i skatteparadis. Felleskassa skal gå til felles velferd, ikke til velferdsprofitørene.

Og velferden skal strekke til overalt – ikke bare der i landet det er penger å tjene.

Vi er et hardført folk, som har klamret oss stolt fast der ingen skulle tru at nokon kunne bu. I et langstrakt, spredtbygd land, rikt på ressurser – mellom atter slike fjell og daler.

Dette ligger også i den norske arbeiderbevegelsens DNA. Arbeidsgiverne ville ha billig arbeidskraft til byene. Politikerne ville bygge utdanningsinstitusjoner i sentrale strøk – og da tenkte de ikke akkurat på Namsos og Nesna – hvor institusjoner som har overlevd, enkelte i over 100 år, nå er truet. Folk sto imot da, folk står imot nå også.

Før i tida gjorde vi alt vi kunne for å få dette landet til å henge sammen, til arbeidsfolks fordel. Nå virker det som en politisk oppgave å rive det fra hverandre.

Erna Solberg snakker om at Høyre vant valget fordi de hadde en fortelling folk kjente seg igjen i, at de tar utgangspunkt i samfunnet slik det er, og hun snakker om å løse virkelige problemer for virkelige mennesker.

Men i virkeligheten er det motsatt. De skaper problemer i folks hverdag. Høyresida forstår seg ikke på Norge.

De kan sentralisere arbeidsplassene, slå sammen kommunene, strupe overføringene. Folk kjemper for sine lokalsamfunn. Da skal de i alle fall ikke få levert brev, aviser eller få vedlikeholdt bredbåndet lenger. Hilsen regjeringa Solberg.

Regjeringa øker forskjellene – ikke bare etter lommeboka, også etter postnummer.

Vi snakker helt bokstavelig. Posten har gått fra å skulle være et offentlig tilbud som binder landet sammen til å styres etter forretningsmessige prinsipper.

Men hvor har vi Arbeiderpartiet? Allerede i fjor høst kom det fram at de kunne sikre regjeringa flertall for å halvere antall dager med postombæring. En politikk med både avisdød og distriktdød som ytterste konsekvens. Hva holder dere på med, Jonas Gahr Støre? La oss ta vare på Norge!

Politikken må sikre infrastruktur og velferd for alle – sånn at folk kan få velge hvor de ville leve sine liv. Frihet, rett og slett. Regjeringas prosjekt å legge Norge åpent for profittjakt og privat berikelse, spesielt i sentrale strøk. Rødt jobber for et mye mer folkestyrt samfunn, hvor folks behov, ikke profitt, skal stå i sentrum. Derfor er vi sosialister.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.