Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Digitalisering:

Sosialt ansvarlig digital revolusjon

Det haster å finne gode politiske løsninger, skal vi sikre at den digitale revolusjonen skjer på en sosialt ansvarlig måte.

Meninger

Noen tror at roboter og kunstig intelligens vil fjerne alle jobber. Et lite mindretall av teknologieiere blir søkkrike, mens den store middelklassen synker ned i et filleproletariat med lave inntekter og usikre arbeidsforhold.

Jeg tror ikke det. Ifølge en rapport fra Deloitte har teknologien skapt fire ganger flere jobber enn den har avskaffet siste 144 år. I Norge var det 970 000 jobber i 1900. I 2017 er det registrert 2 660 000 jobber. Etter over 100 år med teknologisk framgang som har avskaffet mange yrker er det likevel skapt så mange nye jobber at det totale antallet jobber har vokst med 274 prosent. I den samme perioden har reallønningene doblet seg mange ganger.

Det investeres i ny teknologi fordi det øker inntjeningen. De økte inntektene som teknologisk framgang skaper slår ut i økt etterspørsel etter nye varer og tjenester også utenfor den sektoren hvor fremgangen først skjedde.

Jammen, sier noen, den teknologisk revolusjonen vi er i nå favner så dypt og bredt og går så raskt at menneskene ikke vil klare å henge med. Kanskje. Det er sant at utviklingen går raskt.

Heller ikke før gikk utviklingen mot flere jobber og høyere lønninger av seg selv. En måtte akseptere at noen jobber forsvant, men gevinstene av den teknologiske fremgangen ble spredd på de mange. Dette fikk vi til på grunn av organisering og politikk.

Det er bare aktiv politikk og god organisering som kan sørge for rimelig fordeling av gevinstene av den pågående digitale revolusjonen også. Men fordi utviklingen går raskt og dypt må vi tenke nytt på noen områder.

Her er mine fem forslag for å sikre at den digitale revolusjonen skjer på en sosialt ansvarlig måte:

1. Utdanning for fremtidens krav.

Utdanningssystemet legger fortsatt for stor vekt på å lære opp evnen til å repetere innlært informasjon. Evnen til raskt å kunne søke opp relevant informasjon og til å kunne bruke den på nye måter må øves opp helt fra grunnskolen. Alle bør ha et minimum av kunnskap om programmering og flere må bli virkelig gode i realfag. Utdanningssystemet må styrke evnen til kreativitet, samarbeid og tilpasningsdyktighet.

2. Kompetansereform i arbeidslivet

Arbeidstakerne må settes bedre i stand til å kunne møte endrede kompetansebehov på jobb. Alle arbeidsgivere bør forpliktes til å jobbe fram en individuell kompetanseplan for alle sine arbeidstakere som sikrer at arbeidstakeren er faglig på høyden til å kunne fortsette i virksomheten eller til å kunne skifte jobb. Reformen kan inngå i trepartssamarbeidet i arbeidslivet der alle tre parter bidrar til finansiering og gjennomføring.

3. Inntektsforsikring istedenfor jobbforsikring

I dag har du rett til ledighetstrygd dersom arbeidstiden din reduseres med minst 50 prosent og du kan motta den i maksimalt 2 år. Dette er dårlig tilpasset et arbeidsliv hvor stadig flere vil skaffe seg en inntekt på andre måter enn ved å jobbe for en fast arbeidsgiver. Flere vil jobbe frilans og ha mange ulike oppdragsgivere. Flere vil skaffe seg inntekter ved å leie ut kapitalgjenstandene sine.

Allerede i 2016 var det 11 000 nordmenn som hadde inntekter fra utleie av sin bolig eller bil. Dagens ledighetstrygd fungerer dårlig som sosialforsikring for disse gruppene. Et alternativ som en bør vurdere er å gjøre om ledighetstrygden til en inntektsforsikring. Dersom for eksempel inntekten din en måned brått faller til under 50 prosent av det som har vært din gjennomsnittlige månedsinntekt de siste 3 år, kan en inntektsforsikring gi deg halvparten av differansen utbetalt i maksimalt 2 år.

4. Offentlig jobbgaranti

Vi kommer aldri til å gå tom for oppgaver. Det kommer aldri til å bli for mange som jobber med å oppdra barn eller gi omsorg til eldre og syke. Etterslepet på vedlikehold av bygninger, veier og annen infrastruktur er nesten uoverkommelig. Utfordringen er at ikke alle oppgaver kan finansieres via markedet.

I stedet kan kommunene gis en plikt til å sysselsette folk som ønsker arbeid og har stått utenfor arbeidsmarkedet enn periode. Et vanskelig spørsmål er hvilken avlønning de «garanterte» skal få. Gis de tarifflønn vil det øke presset på skattesystemet, mens avlønning under tariff kan virke forstyrrende på arbeidslivsmodellen.

5. Spre eierskapet

Når eierne av teknologien blir vinnerne i framtida blir en naturlig konsekvens å sørge for at flere eier. Større spredning av eierskapet gir bedre fordeling av de økonomiske gevinstene.

Spredning av eierskap kan skje både individuelt (skattestimulans for aksjekjøp), gjennom bedrifter og fagbevegelsen (eierandeler til ansatte istedenfor lønn) og på samfunnsnivå (økt bruk av statens pensjonsfond eller andre former for offentlig eie). Hvordan en strategi for spredning av eierskap skal fordele seg på disse tre elementene vil avhenge av preferansene til det politiske flertallet.

Jeg er ikke helt sikker på om det er akkurat disse forslagene jeg vil fremme når alle argumenter er vurdert og de er veid opp mot alternative forslag, men jeg er helt sikker på at det haster med å komme i gang med diskusjoner og politiske endringer som kan sikre at den nye teknologien blir et løft for oss alle.