Søsken-blues

Hardtslående søsken.

KONSERT: NOTODDEN (Dagbladet): Musikkbransjen leiter hele tida etter det nye store, og i en noe alderstegen sjanger speider man gjerne etter noe som kan peke framover, noe som kan redde bluesen fra en sikker undergang. Hvor er bluesens framtid? Den kan godt hete Trampled Under Foot, men foreløpig er det litt mye form og litt mindre på innholdssiden. Søskentrioen fra Kansas City har med rette vært «talk of the town» på Notodden i år, i et beite hvor gjennomsnittsalderen fortsatt er høy. Kl. 03.30 natt til i går gikk de litt motvillig av scenen etter nok en imponerende bluesoppvisning.

Vant pris

Men det hadde blitt en lang kveld for de fleste, og ikke engang øset til Trampled Under Foot klarte å hindre at det ble glissent i Stua mot morran – etter fire band og seks og en halv time med musikk.

Det unge bandet, som er oppkalt etter en Led Zeppelin-låt, stakk av med seieren i International Blues Challenge i Memphis tidligere i år, mens gitarist og vokalist Nick Schnebelen fikk Albert King-prisen samme sted. Ryktene har gått foran dem, og da kan også forventningene fort bli for høye. Men trioen har i hvert fall skjønt at det er lov å underholde og konserten åpner meget spesielt. Nick spiller slidegitar og trommer – samtidig – i et kvarters tid, før søsteren Danielle (bass) og broren Kris (trommer) også er på plass. Og når denne powertrioen spiller Danielles egen «Somethin’ Ain’t Right», slår det deg at hun kanskje har helt rett.

Utstråling

Visuelt er trioen et syn. Danielle Schnebelen er venstrehendt bassist og vokalist, og har en rå utstråling som står i kontrast til hennes tekkelige kjole. Hun synger med en stemme som kan minne om Janis Joplin, og er bandets naturlige midtpunkt. Nick er kortklipt og kledd i hvit skjorte og slips, en venstrehendt kraftgitarist som ser ut som en mekler helt til han plugger inn ledningen. Kris er mer anonym bak trommene, men like pen i tøyet.

Trampled Under Foot spiller i hovedsak coverlåter, gjerne signert veteraner som Muddy Waters, B.B. King og Howlin’ Wolf, og det er åpenbart at de elsker det de holder på med. Trioen spiller ganske enkelt fengende blues, og vil heve seg enda noen hakk når repertoaret blir noe bredere og mer variert – og klassikerne blir erstattet med flere egne låter.

Danielle går for øvrig ikke av veien for å danse lettere eksotisk på tampen. Men klærne blir på, så Storåsfestivalen er neppe noe for Trampled Under Foot. Andre bør sjekke dem ut på YouTube.