Kritisk blikk på utdanning: «Vi ønsker å gjennomtenke virkningene av Bologna-prosessene i høyere utdanning og forskning, og gå EUs universitetssyn kritisk etter i sømmene», skriver artikkelforfatterne. Foto: Vegard Grøtt/Scanpix
Kritisk blikk på utdanning: «Vi ønsker å gjennomtenke virkningene av Bologna-prosessene i høyere utdanning og forskning, og gå EUs universitetssyn kritisk etter i sømmene», skriver artikkelforfatterne. Foto: Vegard Grøtt/ScanpixVis mer

Søbyes misforståelser

Alt var ikke bedre før.

Vi takker Espen Søbye for hans anmeldelse av vår bok om allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning, «Dannelse. Tenkning. Modning. Refleksjon.» i Dagbladet 16. november. I den debatt om universitetenes framtid som nå er uunngåelig, er det viktig å unngå blindgater og misforståelser. Derfor disse kommentarer.

Vi kan ikke anklages for «å skru klokka tilbake», som Søbye hevder. Et underlig upresist utsagn. Det vi ønsker er en debatt om allmenndannelsen og de intellektuelle krav om hva vitenskap er som må stilles i den nye situasjonen universitetene er i, med de enorme tilsig av ungdom som av ulike grunner vil ta en høyere utdanning.

Vi har ingen illusjoner om at alt var bedre før. Dette sier vi utvetydig, og vi kommer i innledningen med sju konkrete forslag for å forbedre universitetene. Uomtalt av Søbye. Etter 22. juli har særlig universitetene et ansvar for å føre ungdommen inn i en vitenskapelig tradisjon av kritisk tenkning, etisk refleksjon og kunnskapsfundert debatt, som er selve grunnsteinen i et demokrati. At denne debatt vil omfatte Søbyes ønske om å undersøke den globale kapitalismen, sier seg selv.

Å si dette er en slapp muskeltrekning i anmelderens skrivehånd. Det vi gjør er å invitere til en bred offentlig høring om hva et universitet er, til forskjell fra fagskoler, regionale høyskoler, kommersielle tenketanker og oppdragsinstitutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ønsker å gjennomtenke virkningene av Bologna-prosessene i høyere utdanning og forskning, og gå EUs universitetssyn kritisk etter i sømmene. Med støtte i Johan P. Olsens viktige forskning på dette feltet, skisserer vi opp alternativer til dagens ensidige økonomistiske, «impact»-fikserte universitetsssyn, etter modeller fra den regnskapsideologi som dyrkes i europeiske «business schools». At ikke Søbye ser dette, får oss til å undres om han har satt seg inn i bokas sentrale argumentasjon.

Vi er sant å si nokså lei av dette gjentatte mantra at vi foreslår reformer «fra toppen». Intet ord er mer debattstoppende enn «elitisme» i dette landet. Vi har forsøkt å mobilisere hele Utdannings-Norge og lagt særlig vekt på å få med naturviterne og folk fra profesjonsfagene. Studentene har vi konsultert i presentasjonen av boka. At så få fra våre nye universiteter og BI ikke hadde tid eller anledning til å være med, beklager vi.

Det er ikke viktig for oss nødvendigvis å bruke Næss' klassiker «En del elementære logiske emner», etter vårt syn den viktigste bok trykt i Norge etter krigen, i opplæringen til saklighet, argumentasjonsærlighet og kritisk vitenskapelig holdning. Det finnes andre gode bøker om metode, språk, og argumentasjon av for eksempel Elster, Walløe og Føllesdal.

Men at denne sentrale trening i språklig klarhet og logisk ærlighet er borte fra UiO, sier alt om det forfall vi mener er skjedd i kjølvannet av Gjennomstrømmingsreformen. Å aktualisere Næss? bok, gjerne sammen med økt bevissthet om retorikkens forføringskraft, må være del av det gjenreisningsarbeid som vi som nasjon nå må ta opp for å redde universitetene fra den banalisering som ligger i Bologna-tenkningens ensidige universitetssyn.

Nå gjelder det særlig å passe på at de nye universitetene i Kristiansand, Stavanger og Bodø er seg sitt ansvar bevisst. Vi stor overfor en kulturkamp her. Den føres nå bredt i Storbritannia og i USA, og vi gir oss ikke.