Hijab: «Jeg ser heller at kvinner ifører seg hijab enn at våre mest rabiate rødstrømper skal vinne frem med sine visjoner», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Miguel Medina/AFP/Scanpix
Hijab: «Jeg ser heller at kvinner ifører seg hijab enn at våre mest rabiate rødstrømper skal vinne frem med sine visjoner», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Miguel Medina/AFP/ScanpixVis mer

Søppel og IQ

Vi må snakke om utfordringene vi står overfor, selv om minoriteter vil føle seg rammet.

I en kronikk med den megetsigende tittelen «Søppelmennesker» går Eivind Trædal til frontalangrep på flere innvandringskritikere, inkludert undertegnede.

Han innleder med å fortelle om noen hijabkledde jenter som ble mobbet av en truende nordmann av det lavpannede slaget. En skikkelig trist episode, som bør mane begge sider i innvandringsdebatten til ettertanke.

I likhet med Trædal tillater jeg meg å komme med en anekdote. I tiden etter 22. juli kom det mange hilsener fra folk som lurte på hvordan det gikk med meg i all hurlumheien. En av de som gjorde sterkest inntrykk, kom fra en muslimsk student. Jeg ante ikke hvem hun var, men hun hadde observert meg på seminar i Rabita-moskeen. Neste gang jeg var der, kom hun bort i en av pausene og presenterte seg. Vi fikk en lang og hyggelig samtale.

Dette nevnes for å sette følgende utsagn fra Trædal i relieff: «[Mobberen] kunne ha skrevet at disse unge jentene ikke kan forenes med demokratiet, at de utgjør en kolonisering av Norge, og at samfunnet vårt ville bryte sammen dersom flertallet av nordmenn var som dem.»

Undertrykker sannheten: Deler av venstresiden har tilsynelatende ennå ikke vokst fra den kulturmarxistiske forestillingen om at sannheten bør undertrykkes dersom det kan være til (kortsiktig) hjelp for den undertrykte», skriver Ole Jørgen Anfindsen.
Undertrykker sannheten: Deler av venstresiden har tilsynelatende ennå ikke vokst fra den kulturmarxistiske forestillingen om at sannheten bør undertrykkes dersom det kan være til (kortsiktig) hjelp for den undertrykte», skriver Ole Jørgen Anfindsen. Vis mer

Som jeg har vært inne på før, ser jeg heller at kvinner ifører seg hijab enn at våre mest rabiate rødstrømper skal vinne frem med sine visjoner. I løpet av de siste årene har jeg møtt en rekke muslimske kvinner (og enda flere menn), både i offentlige og mer private sammenhenger, og det er ingen tvil om at vestlig kultur kunne trenge noen impulser fra det holdet.

La oss likevel kalle en spade for en spade. Dersom innvandrede muslimer kommer i flertall i Norge i overskuelig fremtid, da kan man godt snakke om kolonisering. Og selvsagt vil en slik utvikling få dramatiske konsekvenser for demokratiet og samfunnets sammenhengskraft.

Deler av venstresiden har tilsynelatende ennå ikke vokst fra den kulturmarxistiske forestillingen om at sannheten bør undertrykkes dersom det kan være til (kortsiktig) hjelp for den undertrykte. Men er det ikke egentlig nokså innlysende at vi i det lange løp kommer lengst med å snakke sant om de utfordringene vi står overfor? Selv om det er ubehagelig? Selv om minoriteter kan komme til å føle seg rammet? Ja, selv om det skulle gjelde noe så brennbart som godt dokumenterte IQ-forskjeller mellom ulike folkeslag?

Trædal er åpenbart uenig, og stempler den slags som «menneskeforakt forkledd som ordentlige standpunkter». Dessverre ser han selv ut til å fremme meningsmotstander- og moralfilosofiforakt forkledd som humanisme. Dette er ille. Norge trenger mer ærlig meningsbrytning. Og mindre gjørmebryting.