JOBBET SOM BESATT: Johnny Van Zandt bærer sørstatsflagget. Foto: METTE MØLLER
JOBBET SOM BESATT: Johnny Van Zandt bærer sørstatsflagget. Foto: METTE MØLLERVis mer

Sørstatenes gitarkamerater

Mange hatter, støvler og motorsykkeljakker var til stede på Lynyrd Skynyrd-konsert, på menn som gjerne skulle hatt litt mer hår igjen på skallen.

KONSERT: Festaften for venner av kraftfull sørstatsrock i Oslo i går. De møtte et band med et legendarisk navn og med nok hits på ryggen til å få salen til å tenne. På en musiker nær, gitaristen Gary Rossington, er det riktignok helt andre folk enn de som startet bandet midt på 1960-tallet.

Sørstatskrigere
Det er snakk om å bære fakkelen, for ikke å si sørstatsflagget, videre til nye generasjoner av lyttere, og det gjør den nåværende besetningen med stor entusiasme. På scenen likner de en unnsluppet gjeng soldatspøkelser fra den amerikanske borgerkrigen, som har klart å gjemme seg i sumpene siden krigen ble tapt og nå plutselig har funnet veien ut.

Jobber hardt
Johnny Van Zandt, som har vært bandets vokalist siden 1987, er i full vigør fra første stund, spretten, som om noen holdt en sveiselampe oppunder baken hans. Nesten som besatt jobber han for å få publikum med seg på klapping, allsang og allmenn Lynyrd Skynyrd-entusiasme.

Hagleskudd med gitar
Her er det «God bless you», «Har dere det bra?», sørstatsflagg, boogie, vitsing og veiving til publikum om at de må klappe og synge – nærmest i ett kjør.

Det var med andre ord ikke noe å si på tempoet. Også gitaristene og bassisten fyker rundt på scenen og skifter plass uavlatelig. Låtene kom som hagleskudd under en duejakt – «Working for MCA», «Gimme Back My Bullets», «Saturday Night Special», «That Smell», «Down South Jukin’», ««The Needle and The Spoon», «Double Trouble» og boogieversjonen av J.J. Cales «Call Me the Breeze». Eller utpregete bluesballader som «Simple Man» og «Tuesday’s Gone».

Sweet Home Alabama
Arrangementene er som på platene, med det spesielle trøkket tre sologitarer i hardt samspill byr på. Og lydnivået er – riktig gjettet – meget høyt.

Men jeg vil tro mange av fansen syntes det var tidlig å gå av scenen etter bare halvannen time – inkludert en sviende avslutning med gruppas glansnummer, «Freebird», tilegnet Van Zandts bror og Lynyrd-gründer, Ronnie, som døde i en flyulykke i 1977. Vi fikk selvsagt også «Sweet Home Alabama», med sørstatsflagg over hele bakveggen (ute i salen var det også mange digre flagg i sving). Som forventet, med andre ord, når sørstatsrockens bannerførere er på besøk.