Sossen Krohg

Navnet hennes uttales Såssen, ellers blir ektemannen Guy fornærmet. Hun har et vilt liv bak seg, og har ikke tenkt å gi seg på lenge ennå. For tida er hun den som høster best kritikker i «Hotel Cæsar» hvor hun spiller moren til Toralv Maurstad.

- Altså, det vil jeg bare ha sagt, at Toralv gikk tre klasser under meg på Ris skole. Men han ser jo fortsatt så uforskammet ung ut, i motsetning til meg, fastslår Sossen.

Hun sitter i en stol på Bristol og pugger replikker til «Hotel Cæsar» når vi kommer for å treffe henne. Iført en grå kjole i ull, rosa støvletter og store øreringer er vi ikke et øyeblikk i tvil. Den vesle skepsisen vi hadde til at alt vi hadde lest og hørt om henne på forhånd var betydelig overdrevet er som blåst bort. Dette er Sossen. Hun samler sammen gullsekken sin, som er full av cola til barnebarna, og en slitt rosa skulderveske og begynner ferden mot hjørnebordet vårt noen meter unna. Det tar litt tid. Denne dama kjenner alle. Men så blir man vel ikke kalt den siste bohem heller, uten å ha utmerket seg på en eller annen måte.

- Puh, sier hun når hun er vel installert i sofaen. - Jeg vil ha kake.

SOSSEN BLE OPPKALT

etter sin bestemor Sofie, kalt Sossen, som var elsket av alle.

- Så skulle liksom jeg beæres med navnet hennes, da vet du, sukker hun. Vi skjønner at det ikke har vært bare lett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Eksosen ble jeg kalt. Ansjosen. Da jeg var åtte bestemte jeg meg for å skifte navn. Jeg ville hete Lise. «Greit,» sa mamma, «da må vi ta på deg dåpskjolen og så må du få vann i hodet.» Hun tenkte nok at det ville skremme meg på bedre tanker, men jeg var helt klar, jeg. Men hun mente det jo ikke alvorlig, selvfølgelig.

Sossen vokste opp i et møblert hjem på Majorstuen, hvor man snakket pent og oppførte seg dannet. Faren, Anker Olsen, var redaktør i VG.

- Stakkars pappa. At hans datters utroskap førte til at hun ble skilt ved dom var tungt for ham å svelge.

Etter fire år og to barn var Sossen nemlig lei av sin første ektemann, skihopperen Thorleif Schjelderup.

Sossenogguy er blitt et begrep, en institusjon, men begge var fremdeles gift da de møttes på karneval i 1947. Hun utkledd som blomsterpotte, og han i pyjamas med en hestebiff i baklomma. Den natta tilbrakte de i atelieret til en kunstnervenn som vandret forfrossen gatelangs. Til frokost stekte Guy biffen, rett på plata. Kunne det bli annet enn kjærlighet?

- Nå har vi vært gift i 50 år, og jeg er fortsatt forelsket.

DENNE UKA ER DET 35

år siden legendariske Club 7 ble født. Det skal feires i fire dager til ende. Sossen kom inn i 1966, just hjemvendt fra Paris med mann og seks gutter. Det var Club 7s far, Attila Horvath, som intenst ønsket seg Sossen som sjef for klubbens teatervirksomhet, Scene 7.

- Det var en fantastisk tid. I 19 år, fire måneder, to uker og to dager levde og åndet jeg for klubbsyv. (Såssen har aldri fått seg til å si klubbsju.)

- Det var trist da det var over i 1985. Heldigvis har jeg aldri fått tid til å savne det. Jeg har alltid hatt så mye å gjøre.

Akkurat nå er hun i full sving med sin nyskrevne forestilling i anledning jubileet, «Circus Attila».

- Jeg håper vi klarer å gjenskape litt av den gamle klubbsyvånden på Rockefeller. Det er i hvert fall mye som skal skje, med konserter, jazzkafé, bollebaking og teater.

18. desember fyller Sossen 75 år.

- Jeg pleier å betale NTB 130 kroner eller hva det er for at det ikke skal stå i avisen, men Asker og Bærum Budstikke skriver det alltid likevel. Jeg klarte å glemme bursdagen i mange år, for verken Guy eller ungene husket den. Men så var det for noen år siden at jeg var i ferd med å gjøre en avtale for den 18. desember, og det foresvevet meg at det var noe spesielt med den datoen. I år drar jeg til Paris dagen etter bursdagen.

I «HOTEL CÆSAR» SPILLER

Sossen gamle fru Astrid, som får med seg det meste av det som foregår. Blir serien en suksess, har Sossen kontrakt i fire år til.

- Jeg ante ikke hva jeg gikk til da de spurte meg om jeg ville være med, men det er fryktelig morsomt. Men for et tempo! Jeg er så imponert over disse unge skuespillerne, de er så flinke.

Sossen har ingen problemer med å forsvare såpeseriens kvaliteter.

- Den eneste forskjellen på å spille i sepe og på teaterscenen er produksjonstempoet. Vi spiller inn én episode hver dag, og pugger replikker på løpende bånd.

Sossen vet ikke helt hvilke planer teamet bak «Hotel Cæsar» har for henne, men hun er klar for alt.

- Vet du, i alle amerikanske seper spiller alle skuespillerne inn en dødsscene i begynnelsen, i tilfelle de plutselig vil slutte eller får sparken. Det har ikke jeg gjort ennå, så sånn sett ser det lyst ut. Men hun er jo ganske gammel, Astrid, da.

Sossen sier stort sett ja, hun, når hun blir spurt om noe.

- Det er jo slik man får oppleve ting! Men en gang angret jeg litt. Sønnen til noen venner av oss skulle lage en kortfilm, og spurte om jeg kunne være med gratis. Ja, sa jeg, men ante ikke hva jeg gikk til før jeg fikk manuset dagen før opptak. «Den gamle damen farer som et lyn ut av skogen på motorsykkel,» sto det. Da ble jeg litt betenkt, altså. Guy var helt stresset og insisterte på å forsikre både meg og de som sto rundt. Men jeg klatret nå opp på denne tingesten, da, og tenkte at nå får det briste eller bære. «Hopp,» sa den, men så forsto jeg hvordan den virket, og da gikk det bra.

En annen gang sa Sossen ja til å være med i en episode av «Brødrene Dal».

- Da jeg kom opp i NRK, var det en som spurte om jeg var klar over at jeg skulle filmes i badedrakt. «Hva?!» sa jeg. «Ta det med ro,» sa han, «du skal være Miss Moskva 1940.»

SOSSEN FIKK SIN

første jobb på Det Norske Teatret da Hans Jacob Nilsen var blitt teatersjef.

- Jeg gikk inn på kontoret hans og ba om jobb. Så var det av med klærne da, og så var jeg ansatt. Det var slik det var den gangen, men barna hans ble rasende da jeg skrev om det i boka mi.

Sossen er blitt en så ekte Krohg at mange lurer på om det egentlig er hun eller Guy som er barnebarnet til Oda.

- Vi bruker bare fornavn i familien vår. Guy kalte besteforeldrene sine for Oda og Christian, og sine foreldre for Per og Lucy. Barna og barnebarna våre sier Sossenogguy.

Sossen og Guy har overtatt Christians hus i Halvdan Svartes gate på Frogner, og sønnen Frode med sin familie bor i annen etasje.

- Han er litt sint på meg fordi jeg skjemmer bort barna hans. Har alltid cola og sjokolade stående. «Herregud, Frode,» sier jeg da, «skjemte jeg ikke bort deg da du var gutt rg, kanskje.» Jeg ble ikke ansvarsfull før i 1975, jeg skjønner du, betror hun oss.

- Før det kjørte jeg i fylla og brydde meg aldri om konsekvensene.

- Hva skjedde i 1975?

- Da begynte jeg å tenke. Nå har jeg fått nevrose på biler, og tør ikke kjøre i det hele tatt lenger. Men jeg elsker å ta trikken.