VITAL: Sossen Krohg brøt barrierer. Her: Sossen Krohg (Astrid Anker-Hansen), på settet til Hotel Cæsar hos Metronome Spartacus i Nydalen. FOTO: TRYGVE INDRELID
VITAL: Sossen Krohg brøt barrierer. Her: Sossen Krohg (Astrid Anker-Hansen), på settet til Hotel Cæsar hos Metronome Spartacus i Nydalen. FOTO: TRYGVE INDRELIDVis mer

Sossen som ble folkefavoritt

Hun ble kalt «den siste bohem» og hun levde opp til myten. Men hun arbeidet også hardt.

DET VAR «Hotel Cæsar» som gjorde henne til folkeeie. «Sepeopera», kalte hun det selv, på sitt dannede riksmål med fransk-stavangerske r-er. Innen Teater-Norge var Sossen Krohg smått legendarisk lenge før den tid.  

FRA 1966 TIL 1985 ledet hun «Club 7»-teatret «Scene 7». Med det ble hun svært sentral i oppbyggingen av et norsk teatermiljø utenfor institusjonene. Kompaniet spilte oppsøkende teater i fengsler, eldresentre og på sykehus. Sossen Krohg oppførte dramatikk som aldri tidligere hadde vært vist i Norge - stykker av Arrabal, Ionesco og Fo. Hun lot amatører arbeide sammen med profesjonelle, og hun løftet fram skuespillere som Jorunn Kjellsby og Eli-Anne Linnestad. Gerd Brantenbergs flammende feministiske roman «Egalias døtre» ble gjort til «dansical».

Sossen skrev selv også, ni skuespill for barn. «Skinka Nøff og Grynta som ikke ville bli julebord» var fast juletradisjon fra 1975. Oftest var det hennes ektemann, Guy Krohg, kunstmaleren, som skapte scenografien.  

SOSSEN KROHG var født 18. desember 1923, mens Oslo fortsatt het Kristiania. Sossen var faktisk døpenavnet, uttalt med å, og etternavnet - ikke så ulikt det TV-navn hun seinere skulle bli kjent for - var Anker Olsen. Faren var avismann, seinere VG-redaktør. Moren var fra Stavanger, og den som ga henne r-ene hun seinere skulle få god bruk for i Frankrike.
Dét var ikke Sossens første tid utenfor Norge. Under krigen var hun, sammen med sin første ektemann, skihopperen Thorleif Schjelderup, tilstrekkelig aktiv i Hjemmefronten til at hun etter hvert måtte flykte til Sverige.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

VEL HJEMME I Oslo igjen begynte hun i 1946 som teaterelev på Det Norske Teatret. De første åra arbeidet hun der, og deretter for Folketeatret. Samtidig tilbrakte hun og hennes ektemann nummer to - Guy, som hun giftet seg med i 1949 - mye tid i Frankrike. De hadde med seg seks barn, hans, hennes og deres, men det sto ikke til hinder for hardt arbeid.
Blant annet studerte hun skuespill ved Cours D'Art Dramatique Charles Dullin, og hun spilte - på fransk - for Théâtre de la Cité i Lyon og Compagnie Jean Marie Serreau i Paris. Seinere husket hun denne tiden som et høydepunkt.  

INNFLYTELSENE tok hun med seg hjem til Oslo. På scenen og av scenen dyrket hun sitt bohem-image, og hun nøt å vekke oppsikt. Fortsatt fortelles historien om da hun i 1953 opptrådte naken i et gjennomsiktig badekar, med skumdottene sentralt dandert, i «Kvinner» på Folketeatrets scene. Wam og Vennerød tildelte henne den ene fargerike filmrollen etter den andre, og på NRK spilte hun tidlig på 1970-tallet lesbisk Cora Sandel-skikkelse i miniskjørt.
Hun brøt aldersgrenser, også: I 1986, som 63-åring, opptrådte hun som steppdanser på Oslo Nye Teaters hovedscene, og som 74-årings spilte hun Ibsens Solveig, ved Peers hjemkomst, for Riksteatret. Hennes aller siste rolle var i en episode av skrekkserien «Horror Bizarre» i 2013.  

SOSSEN KROHG ble 92 år gammel. Norge har mistet en personlighet.  

Lillian Bikset er teaterkritiker i Dagbladet.