Søstre i brytningstid

«Sensommerdansen» er nærmest blottet for dramatikk i sin skildring av fem ugifte søstres omgang med strikketøy og høner på det irske bondelandet. Men de er sjarmerende søstre i en stemningsfull film.

Og de portretteres av gode skuespillere i knirkefritt samspill, anført av Meryl Streep - nok en gang upåklagelig utøver av en for henne fremmed dialekt. Hun spiller Kate, innelukket og streng i sin nidkjære pliktoppfyllenhet, en vokter over rett og galt. De andre er en broket gjeng. Yngst er Christina (Catherine McCormack), ugift og mor til Michael, vår forteller.

Året er 1936, og «Sensommerdansen» er vel først og fremst en beretning om hvordan bondesamfunnet er i ferd med å brytes opp av nye tider, andre tankesett, forandringer i verden. Søstrene får impulsene inn gjennom broren Jack (Michael Gambon), en hjemvendt misjonær og prest som har med seg toleranse og åpenhet i kofferten. Og det er Gerry (Rhys Ifans), Christinas upålitelige kjæreste, som vil ut og slåss mot Franco.

Filmen er basert på Brian Friels teaterstykke. Han har igjen hentet mye fra sin egen familiehistorie. Fortellingen har dermed et autentisk, troverdig preg. Søstrenes stillfarende liv, deres lengsel etter gleder som har vært nektet dem - det er godt sett og godt formidlet av dette laget.