SØT OG FØLSOM: Love, Simon” handler om å komme ut av skapet på high school, og behandler temaet følsomt selv om omgivelsene er litt forslitte. Video: 20th Century FOX Vis mer

Anmeldelse Film «Love, Simon»

Søt high school-film fra et skeivt ståsted

«Love, Simon» handler om øyeblikket der skapdøra åpnes på gløtt.

«Love, Simon»

4 1 6

Drama

Regi:

Greg Berlanti

Skuespillere:

Nick Robinson, Jennifer Garner, Josh Duhamel

Premieredato:

15. juni 2018

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Love, Simon»

«Han frykter at livet han kjenner skal bli ugjenkallelig forandret»
Se alle anmeldelser

FILM: Dette er velkjente omgivelser. Simon (Nick Robinson) tilbringer hverdagen på en amerikansk high school sammen med den attraktive vennegjengen, de håpløse medelevene, og de påtrengende lærere som gjør uutholdelige forsøk på å være bestis med elevene.

Hjemme har han snille foreldre som bor i et større hus enn de trolig ville hatt råd til, spilt av lett avdankede Hollywood-stjerner i strikkegenser. Snart skal intriger knyttet til kjærlighet og vennskap utspille seg på skolegården, fotballbanen og hjemme alene-festene.

Frykter forvandling

Det hører likevel med til sjeldenhetene at slike filmer har en homofil hovedperson. Simon har ikke fortalt noen om legningen sin ennå, før et anonymt innlegg på skolens blogg fra en annen med samme hemmelighet får ham til å ta opp en tentativ kontakt på nettet.

Denne delen av fortellingen er følsomt og fint behandlet. Simon er ingen outsider, han er veltilpasset og fornøyd både på skolen og hjemme. Men han frykter at livet han kjenner skal bli ugjenkallelig forandret, at de han er glad i skal begynne å behandle ham annerledes og med større distanse, dersom han kommer ut av skapet.

Ut av skapet

Likevel er det naturlig å kremte i møte med et slags paradoks. Noe «Love, Simon» tar svært alvorlig, er at ingen skal skyves ut av skapet mot sin vilje, at det er andre som tar avgjørelsen om når og hvordan og ikke du selv. Muligheten for at dette skal kunne skje, vekker sterke reaksjoner i Simon.

Men det kan argumenteres for at han selv etter hvert, uten å ville noe vondt, legger opp til en lignende situasjon for en annen. De store, romantiske gestene i særlig amerikansk film gir ofte en bismak, fordi de har det med å være grandiose og offentlige og dermed innebære en viss form for press som sjelden anerkjennes.

Konklusjonen er likevel at «Love, Simon» er en søt og samvittighetsfull film, full av sympatiske skuespillere, som tar kjernedilemmaet sitt alvorlig uten å gjøre et for stort nummer ut av det. Så får det heller være at de både omgivelsene og persontypene, som high schools flest, er litt forslitte.