Søte avgifter bra for folkehelsen

«Det er god grunn til å tro at en fjerning av sukkeravgiften vil føre til ytterligere økning i forbruket av sjokolade, sukkervarer og brus.»

Et høyt inntak av sukker kan føre til mangel på viktige næringsstoffer, samtidig som det bidrar til å øke risikoen for en rekke av våre store folkesykdommer. Nordmenn spiser i dag mer sukker enn anbefalt. Derfor reagerer Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet på forslaget om å fjerne de såkalte «søte avgiftene», noe som vil redusere prisen på sukker, brus og søtsaker. Regjeringen bør i stedet tilpasse avgiften, slik at den ikke rammer urettferdig.

I forbindelse med regjeringens varslede momsreform til høsten har det vært diskutert å fjerne særavgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer samt alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer. Regjeringen planlegger å innføre en generell momsplikt på tjenester, noe som vil gi staten store inntekter - og råd til å kutte ned på andre avgifter. Ved første blikk ser det altså både fornuftig og greit ut å fjerne «de søte avgiftene». Trekker man inn folkehelseperspektivet, ser man derimot at dette forslaget kan få svært negative konsekvenser.

For mye sukker i kostholdet kan virke negativt for helsen på flere måter. Flere undersøkelser har vist at et høyt sukkerinntak kan føre til mangel på viktige næringsstoffer, fordi søtsaker fortrenger andre matvarer. Spiser du skolebrød i stedet for brødskiver med variert pålegg til lunsj, får du i deg nok energi - men ikke nok av andre næringsstoffer. Dette kom tydelig frem i Ungkost-undersøkelsen fra 1993, der 3300 elever i 7. klasse og 2. videregående deltok. Undersøkelsen viste at sukkerinnholdet var for høyt i kosten til to av tre tenåringer. Hos en av ti var det svært høyt. Jo mer sukker kostholdet inneholdt, jo mindre vitaminer og mineralstoffer inneholdt den.

Hvis det søte kommer i tillegg til annen mat, blir energiinntaket fort for høyt. Kroppen trenger daglig tilførsel av de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og protein. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler imidlertid at voksne med lavt energiinntak og barn bare får i seg 10% av energien fra sukker. Dette er i overensstemmelse med næringsstoffanbefalingene i de øvrige nordiske land. Når vi får i oss mer energi enn vi forbruker, øker vekten. Overvekt er en risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer, diabetes type 2, gallesykdommer og høyt blodtrykk. Rapporten «Vekt - helse», som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet la fram i januar i år, viser at gjennomsnittsvekten i den norske befolkningen er økende. Fra begynnelsen av 1960-årene og fram til 1999 har menn mellom 40 og 42 år i gjennomsnitt økt vekten med 9 kg (fra 77 til 86 kg), mens kvinner i samme aldersgruppe har økt vekten med nærmere 4 kg (fra 66 til 70 kg). Om lag 10% av norske kvinner og menn har i dag en vekt som er forbundet med økt risiko for ovennevnte sykdommer.

Samtidig med økende vekt i den norske befolkning, ser vi en økende forekomst av diabetes. Dette er en trend som går igjen i alle industrialiserte land, og i de befolkningsgruppene i u-land som har overtatt den vestlige livsstilen. Det er i dag om lag 130000 nordmenn som har diabetes, og ingenting tyder på at utviklingen vil snu. Rundt 80000 av disse har type 2. Mens diabetes type 1 skyldes at kroppen har sluttet å produsere insulin selv, er diabetes type 2 ikke-insulinavhengig. Sykdommen kan derfor i stor grad reguleres ved hjelp av kosthold og mosjon.

En undersøkelse som nylig er gjennomført ved Aker sykehus i Oslo, har påvist sammenheng mellom høyt energiinntak, og da særlig et høyt sukkerinntak, og svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning kjennetegnes blant annet ved stigende blodtrykk og hevelser i kroppen hos den gravide. Om lag 10% av de gravide som deltok i Aker-undersøkelsen, hadde et svært høyt sukkerinntak. Denne gruppen hadde nesten dobbelt så høy risiko for svangerskapsforgiftning som kvinnene med gjennomsnittsinntak av sukker. Dette er spesielt alvorlig fordi undersøkelsen også viser at gravide med høyt sukkerinntak ofte får svangerskapsforgiftning tidlig i svangerskapet, noe som kan få alvorlige konsekvenser. Ved svangerskapsforgiftning må barnet i mange tilfeller forløses før tiden, og jo tidligere i svangerskapet dette skjer, jo mer risikofylt er det.

Den offentlige tannhelsetjenesten har presentert tall som viser at den gledelige tannhelseforbedringen man så blant barn og unge i perioden 1984- 1997, nå er i ferd med å snu. I 1997 hadde 71% av femåringene aldri hatt hull i tennene. I løpet av de neste to årene ble imidlertid denne andelen redusert til 67%. Tannlegene peker på økt og hyppigere sukkerforbruk som en viktig årsak til dette. Småbarns tenner blir i dag utsatt for langt flere sukkerangrep enn for bare en generasjon siden - blant annet fordi barn drikker mer brus og spiser godteri oftere nå enn tidligere.

De negative helseeffektene av et høyt sukkerinntak er bakgrunnen for SEFs anbefaling om at bare 10% av den daglige energien bør komme fra sukker. Nasjonale kostholdsundersøkelser viser imidlertid at det gjennomsnittlige sukkerinntaket blant ungdom er helt oppe i 13 energiprosent. Blant voksne er situasjonen bedre: her ligger gjennomsnittet på 9%. Mye av forklaringen på de unges høye sukkerinntak er et stadig høyere bruskonsum. Mellom 1980 og 1998 skjedde det en dobling av det samlede mineralvannforbruket her i landet, og Norge ligger i dag på verdenstoppen når det gjelder brusdrikking. Forbruket av sukkerholdig brus er ekstremt: Da omsetningen var på sitt høyeste i 1997, drakk hver nordmann 91 liter. Tallet sank noe i 1998, til 88 liter, men dette er fortsatt langt høyere enn ønskelig. Av det totale sukkerforbruket på engrosbasis gir søtet brusdrikk nå gjennomsnittlig ca. 9 kg sukker per person i året. Tall fra Bryggeri- og Mineralvannforeningen i mai i år viser at brusomsetningen har økt med 1,4 prosent hittil i forhold til 1999. I løpet av de første fem månedene i år ble det omsatt 157 millioner liter kullsyreholdig, søtet leskedrikk. Samtidig som man har sett en betydelig økning i forbruket av godterier og brus, er forbruket av rent sukker som farin, sirup og lignende redusert.

Det er god grunn til å tro at en fjerning av sukkeravgiften vil føre til en ytterligere økning i forbruket av sjokolade, sukkervarer og brus. Ifølge Dagens Næringsliv 15. mai i år har markedet for sjokolade- og sukkervarer steget med 11% fra 1988 til 1998, mens markedet for kjeks og snacks som ikke har en slik avgift, har steget med over 75%. Medlemmene i Norske Sjokoladefabrikkers Forening bruker dette som et argument for å fjerne de «søte avgiftene». Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet mener derimot at dette er et svært godt argument for å la avgiftene bli stående, eventuelt utvide dem slik at de blir gjeldende for alle varer med et høyt sukkerinnhold - også iskrem og kjeks. Med en slik tilpassing vil ikke avgiftene lenger ramme urettferdig, slik de gjør i dag. Å utvide de «søte avgiftene» bør ikke være problematisk dersom man tar utgangspunkt i ernærings- og helsepolitiske hensyn. Det har vært enighet på Stortinget i over 25 år om at priser/avgifter vil være et effektivt virkemiddel for å nå målene i mat- og ernæringspolitikken. Spørsmålet ble behandlet allerede i den første ernæringsmeldingen, st.meld. nr 32, 1975- 76, og deretter i oppfølgingsmeldingen i 1981, i forebyggingsmeldinga, st.meld. nr 37, 1992- 93, og senest i folkehelserapporten fra 1999. Nå har politikerne en glimrende anledning til å vise at dette er annet enn bare tomme ord! Inntektene fra særavgiftene kan øremerkes til bruk innen helse- og sosialsektoren, slik det gjøres i enkelte av de 18 amerikanske statene som har særavgifter på brus, sukkervarer, tyggegummi og/eller andre former for snacks. Det ville uten tvil utgjøre et kjærkomment tilskudd til slunkne helsebudsjetter. Dersom politikerne ønsker å gjøre matvarer billigere for folk flest, bør de begynne med tiltak som reduserer prisen på frukt og grønnsaker - matvarer som reduserer, ikke øker, risikoen for alvorlige livsstilssykdommer!