Søtt øl, vakre samegutter

En vakkert utstyrt, spennende antologi med tekster fra sju ulike språkområder i Barentsregionen.

Boka «Der veiene tar til» inneholder dikt, noveller og tekster av forfattere fra Barentsregionen, er oversatt til norsk fra seks ulike språk, og har i tillegg norske bidrag. Det er forfattere som bruker nordsamisk, russisk, finsk, svensk, meänkieli og nentsisk. Noe er nyskrevet til denne antologien, andre bidrag er hentet fra tidligere utgitte bøker.

Barentsregionen er et arktisk område med skoger, tundra, elver og is, med en spredt befolkning og veldige avstander. Det er også et område rammet av forurensning, ressurskrise og der urbefolkningen, særlig i de østlige delene, har blitt truet av kulturell utarming og undertrykking.

Noen av forfatterne er kjente og etablerte, slik som Liv Lundberg fra Norge, Sara Lidman, Torgny Lindgren og Torbjörn Säfve fra Sverige, Rosa Liksom fra Finland, som skriver både på finsk og meänkieli, og Rauni Magga Lukkari og Nils Aslak Valkeapää fra det samiskspråklige området, og det må sies at disse forfatterne hever kvaliteten på samlingen, men også bidrar til å skape troverdighet for den arktiske og enhetlige atmosfæren som den felles erfaringen av natur og livsvilkår gir i dette barske landet.

Mange av tekstene gir morsomme og tragiske glimt fra en problemfylt fortid. Den nentsiske forfatteren Valentina Hanzerova skriver for eksempel om de nentsiske barna som i 1944 får ost på skolen for første gang, og nekter å spise fordi en av guttene mener det er såpe. Når skulle tundraens barn ha spist ost?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det krysskulturelle er også gjennomgangstema. Den norske forfatteren Eva Adamsen skriver i «Barents Blues» om de ulike guttene man kan treffe i nord, samiske, finske, russiske - og hver har sine særpreg slik som sameguttene:

De er senesterke

og smidige.

De er tvetydige

og indirekte i tale.

Tankene deres - vidstrakte som vidda.

krokete som dvergbjørka

Ellers preges mange av tekstene av etnisk selvironi, som i Tatjana Pelzjjaevas dikt om ølet fra Viled, der hun er fra:

Vårt øl - det gror som rug på marken.

i markens saftige kornaks modnes det,

så svetter det i gamle leirkar på ovnen,

og blir til søt vørter i meskekaret,

der det møtes med rusens ånd.

Ølet «gjør hjertet søtt og mykt», og det samme gjør denne uvanlig vakkert utstyrte og merkelige boka om en region vi dikterisk sett vet svært lite om, men som nå presenterer seg, takket være et tverrnasjonalt løft, og et utmerket arbeid fra redaktøren Valery Lemesov.