Soul fra Van-kanten

Enkelt? Vel, det er bare tilsynelatende.

CD: 62 år gamle Van Morrisons plater sneier ofte innom flere sjangrer, med soul som en fellesnevner. På «Keep It Simple» kjenner han ingen sjangergrenser, så her finnes også elementer av blues, jazz, country, keltisk, folk, gospel og pop. Nennsomt har han mikset dette så det smelter elegant sammen, sånn at uttrykket likevel ikke spriker.

Fortsatt på topp

Det er ikke lenge siden Belfasts store sønn – og særing – ga ut samleplata «Still On Top». Med «Keep It Simple» beviser han at han fortsatt forsvarer en plass høyt der oppe.

Forrige gang var det klassiske countrylåter som ble tolket på «Pay The Devil» (2006). «Keep It Simple» er det første albumet med bare egne låter på ni år, uten at det er et stort poeng. Men de som trodde Van The Man var sliten og mett, må altså tro om igjen.

Vel har han av og til i karrieren surfet litt på rutinen, men det har aldri vært langt mellom toppene. Og – han har alltid holdt håndverket ved like på imponerende vis. Med tittelen «Keep It Simple» senker han virkelig skuldrene, men ofte er det enkle også det beste. Og dette er jo bare tilsynelatende, for låtmaterialet er alt annet enn enkelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Keep It Simple» kan også bety at man sier ting som det er, og Van gir av seg selv på dette albumet. Et eksempel er den selvransakende «Don’t Go To Nightclubs Anymore »: «I’m not a legend in my own mind / Don’t need booze to unwind (…) Alcohol was too big a price.»

Også den klassiske blueslåta «How Can A Poor Boy?», som innleder albumet, viser en artist med behov for å gjøre opp en slags status. Særing eller ikke, han har ikke noe behov for å leve opp til noe lenger: «Had my congregation, had a flock / When I was a shepherd of men / Chased the wild goose, chased the pot of gold / Chased the rainbows end».

Balladene

Det er likevel balladene som dominerer på «Keep It Simple». «Lover Come Back» er den søteste kjærlighetslåten jeg har hørt på lenge, det er nesten så «Have I Told You Lately?» spøker litt i bakgrunnen. Tittellåta er heller ikke borte, og «Song Of Home» gjennomsyres av en rørende, nesten sår hjemlengsel. I «Soul» er det som om han summerer opp og forklarer alt han står for musikalsk: «Soul is a feeling, feeling deep within / soul is not the colour of your skin / Soul is the essence, essence from within / It is where everything begins».

Avlyste

Hele tida ligger John Alloirs smektende og deilige orgel som et mykt slør på toppen, mens Cindy Cashdollar og Sarah Jorys steel-gitarer krydrer mildt. Altmuligmann Gerraint Watkins (gitar/trekkspill/piano) er selvfølgelig med – som vanlig, og studioveteran John Platania gjester på gitar.

Van Morrisson har avlyst sin konsert under Bergenfest i månedsskiftet april/mai, angivelig på grunn av sykdom. Men ifølge hans egen hjemmeside er han ute på veien både før og etter festivalen, med konserter i Sverige, England og Tyskland, så det er ikke godt å vite hva man skal tro. Han har alltid vært uberegnelig, og det er kanskje det som gjør ham til en stor kunstner? Men på plate er han stødigheten sjøl.