Anmeldelse: Knut Anders Sørum - «Dom vonde orda»

Soulpop i Prøysens fotspor

Personlig album fra Knut Anders Sørum.

PÅ DIALEKT: Knut Anders Sørum synger soulpop på dialekt på sitt fjerde studioalbum, «Dom vonde orda». Foto: Jan Tore Øverstad
PÅ DIALEKT: Knut Anders Sørum synger soulpop på dialekt på sitt fjerde studioalbum, «Dom vonde orda». Foto: Jan Tore ØverstadVis mer

ALBUM: Knut Anders Sørum (39) ble allemannseie underveis og helt fram til seier i NRKs «Stjernekamp» i 2016. Programmet med undertittelen «Norges ultimate entertainer» dyrker fram artister som mestrer nær sagt alle sjangrer, og viste seg å være midt i blinken for Sørum

«Dom vonde orda»

Knut Anders Sørum

4 1 6

Soulpop

2019
Plateselskap:

Drabant Music / Grappa / Musikkoperatørene

«Soul på totendialekt.»
Se alle anmeldelser

Det åpnet dører for Adam Douglas i 2017 og det åpnet dører for Sørum året før. Fjorårsvinner Ella Marie Hætta Isaksen albumdebuterer med trioen Isak 22. mars. Så kommer spørsmålet: Hvor går jeg nå?

For Sørum var det ikke så vanskelig. Han valgte allerede på «Ting flyt» i 2013, tre år før «Stjernekamp», soulmusikken - på totendialekt. Han fulgte opp med «Audiens 1:1» (2016) og landet også der på nye «Dom vonde orda».

Det er et personlig album, der han for første gang ikke har skrevet kjønnsnøytralt. «Deg» er byttet ut med «han». Det kommer for eksempel til uttrykk i den avsluttende kjærlighetssangen «Du er så fin», for øvrig en låt som Michael Bublé ikke kunne gjort bedre:
«Je stoppe opp midt i gata og stirre rætt fram
Har je gitt opp, vil je egentlig hemmat tæl hæn?
Det vart krangle så stygt
je sa ord som je angrer så på»

Nye artister som Bylarm-vinner Girl in Red (Marie Ulven) og bluestalentet Tora synger om lesbisk forelskelse og kjærlighet, og gjør med det trolig mer for å normalisere homofili enn homoparader klarer. I «Pulsen ned» blir legning også et tema når Sørum gjør opp en slags status:
«Je er litt for rølpa for dom kristne
og litt for kristen for ælle ændre
For hetro til å vara homo
For homo til å vara streit»

Ni av ti sanger er signert Sørum, og han har produsert sjøl sammen med Bjarne Stensli. Det starter opptempo med «Snart en dag» og «Pulsen ned», og den mest komplette låten på albumet er r'n'b-inspirerte «Hele vægen» - med Jon Anders Nærum på sologitar og Iver Olav Erstad på hammond.

Men som på «Ting flyt» er det likevel balladene som «vinner» her: «En av dom sjeldne», «Nå er ælt helt nytt» og framfor alt albumhøydepunktene «Litt nærmere deg» og «Du er så fin», der Knut Bjørnar Asphol rammer inn fint på «jazzgitar» og det myke og varme orgelspillet bærer Erstads signatur.

Bare poporienterte «Amazing», den eneste låten som ikke er skrevet av Sørum, blir i «glatteste» laget og bryter med konseptet.

Sørum er derimot en låtskriver som mestrer å få fram «det store i det små», som Alf Prøysen var en mester på (Sørum tolket ham på albumet «Prøysen» i 2010). I «Litt nærmere deg» beskriver han for eksempel timene etter at festen er slutt, folk er gått hjem og roen senker seg:
«Sku kænskje rødde, i allefall børi bort noen glass
Ekle snus-påsår som folk har slengt frå seg i dass
Når ælt er stille og laget er over
sitt vi der og talar helt rolig
Deler noen tanker som bare er våre
Je trur ingen ser øss, og je lurer på
kæn du kåmmå litt nærmere meg?»