Soulsville

Tittelen på Jørn Hoels nye CD gir et godt innblikk i hva Den hese har å by på denne gangen. Ordet «soul» er berettiget nok, for visst har mannen soul!

Og den fulle og hele tittelen «Soulsville» er vel like berettiget basert på platas åpenbare musikalske og tekstmessige assossiasjoner til New Orleans' gamle bysenter Storyville - en cajun-betent heksegryte i skjæringspunktet gledeskvarter og musikalsk smeltedigel.

Sammen med R.C Finnegan har Hoel skrevet et knippe låter som låner frekt og uhemmet fra den amerikaske hispanol-kulturen og fra sørstat-soul'ens gullalder. Innspilt i New York med eksotisk rytmekrydder, kåte blåsere og fet koring, er platen en solid bekreftelse på at Jørn Hoel har funnet en stil han åpenbart både trives i og kler rent stemmemessig sett. Jaggu minner han ikke så rent lite om en norsk utgave av en Van Morrison på amerikanske chiliføtter!

Bare litt skiller Jørn Hoel fra full borteseier, idet det virker som han holder noe igjen når det gjelder låtmessig orginaltappet fyrighet og prosentmessig trøkk i svingene. Men forsøket, dét er ekte nok.