South Park

Nå og da dukker det opp tegnefilmer for voksne som får et publikum langt ut over det kultstatusen antyder. TV3 traff blink med «Simpsons». Nå gjør NRK 1 det samme med den burleske animasjonsserien «South Park».

De er det mest rocka siden «Beavis og Butthead», og i USA og England har de blitt minst like populære. Stan, Cartman, Kyle og Kenny. Fire animerte snørrunger på åtte år som har fått ungdom og voksne til å benke seg foran tv-en hver gang «South Park» har rullet over skjermen. For all del; dette er ikke

barnemat. Serien har blitt omtalt som en hybrid mellom knøttene og «A Clockwork Orange», med streken fra førstnevnte og råskapen fra sistnevnte. Animasjonen er spartansk, men universet og historiene som rulles opp er absurd underholdende. Når South Park har blitt omtalt som «Knøttene» på syre skyldes det ikke at animatørene har fått i seg sopp de ikke har tålt, karakteristikken skyldes snarere at handlingsforløpet overgår normal fantasi.

Alt kan skje

For det foregår underlige ting i småbyen South Park i Rocky Montains. Ikke bare er stedet til stadighet gjenstand for lysskye UFO-eksperimenter og dekkoperasjoner for den amerikanske regjeringen. I går dukket Elton John opp for å skape søt musikk mellom Kyles velvoksne elefant og Cartmans minigris, Fluffy. Etter råd fra skolekokken skjenker guttene sine respektive kjæledegger i håp om at de skal få lyst på

hverandre i fylla. Hvilket de får. Lille Fluffy blir gravid og skal etter planen avstedkomme nyskapningen mini-elefant.

Avkommet likner imidlertid ikke det minste på elefanten, men mistenkelig mye på Mr. Garrison, ungenes mildt sagt noe ustabile lærer. Alt kan skje i South Park. Og det skjer.

Politisk ukorrekt

Det høres kanskje en smule barnslig ut, men serien er langt mer enn banal. «South Park» er så politisk ukorrekt som en tegneserie kan bli. Cartman er feit og blir mobbet for det.

Kyle er jøde, hvilket kvalifiserer ham til å være skyteskive for vitser vi helst ikke vil vite om. Kenny er fattig og dør i slutten av hver episode. I går ble han sprengt i en mikrobølgeovn. Bare Stan er tilsynelatende normal. Derfor er han en slags gjengleder, til tross for at han stadig blir ydmyket på verst tenkelige vis.

Serien har et gledelig forutsigbart trekk: man forventer å sprette i stolen over verbale ustyrligheter fra ungeflokken, og man spretter i stolen. NRK 1 har fortsatt et titall episoder igjen på sendeskjema.

Se dem!