Søvnig

Dido har en flott og særegen stemme, men låtene hennes er temmelig ordinære og med for liten variasjon. Hun er fremdeles best sammen med Eminem.

Didos styrke live er absolutt stemmen. Den er som en diamant som funkler under et flortynt slør. Den har briljans, men hun lar den ikke skinne hele tida. Sammen med stemmen er det singer/songwriter-tradisjonen knyttet opp mot triphop som blir varemerket. Hun slekter på kvinnelige storheter som Sinead O'Connor og Suzanne Vega, men blander sitt organiske og melodiske uttrykk med et mer rytmisk og elektronisk lydbilde, ikke minst på konsert.

Mer fokusert

Dido begynner forsiktig og lar bandet gradvis øke temperaturen. Låtene antar ofte et ensartet uttrykk, et episk-elektronisk preg med utagerende latinorytmikk. Flere ganger tok jeg meg i så se etter Santana på scenen.

Konserten varte 55 minutter, pluss et par ekstranummer. Hun har rett og slett ikke flere sanger.

Dido har sceneerfaring som turnémedlem av Faithless, der broren Rollo er en sentral figur. Men det spørs om ikke Dido har havnet litt for tidlig på stjernehimmelen, for både musikkformidlingen og artistutstrålingen kunne med fordel vært sterkere.

Jentemusikk

Med fare for å virke stigmatiserende, synes Didos musikk være et typisk jentefenomen: For det var jentene som utgjorde flertallet på det stappfulle Rockefeller, der et ungt publikum gynget entusiastisk med. Gutta i salen var for en stor del av det slaget som er med kjæresten på konsert. Vanligvis er det motsatt.

Selv om mine forventinger ikke ble innfridd, så det ut til at publikum likte seg.

THANK YOU: Dido har mye å takke Eminem for. Han gjorde både henne og låta «Thank You» kjent i sin megahit «Stan». Som artist og låtskriver har hun et stykke igjen, mener Dagbladets anmelder etter gårsdagens konsert.