Søvnløs i Vermont

Litt tamt fra Paul Auster.

BOK: August Brill sover ikke om natten. Han dikter historier for å holde tankene unna. Etter å ha ødelagt beinet i en ulykke, bor den aldrende mannen hos datteren.

Snart flytter også datterdatteren inn, fullstendig knust av ekskjærestens død i Irak. Nå er de tre generasjoner nedbrutte sjeler i samme hus. På ulikt vis prøver de å takle skuffelsene livet har gitt dem.

Historier i historien

Skjelettet i Paul Austers romaner er ofte liknende. Grovt sett handler det om et skrivende menneske (her bokanmelder) som er medtatt av sorg, ulykke eller sykdom, og som bruker historier, egne eller andres, til å komme seg over kneika. Ikke sjelden berører de ulike historielagene hverandre: Fiksjon og virkelighet innenfor romanene, glir over i hverandre.

Så også her. Auster lar Brill dikte historien om en mann, Brick, som plutselig våkner opp i et Amerika i borgerkrig. De enkelte statene kjemper for løsrivelse. Millioner er drept. Det er en forvrengt nåtidsverden, der Bush er president og tvillingtårnene fremdeles står. Bricks oppdrag er å drepe mannen som har skapt denne grusomme historien i sitt hode. Altså Brill.

Alminnelig

Noe av fascinasjonskraften i Austers forfatterskap ligger i finurligheten; i måten han skaper innfløkte strukturer i fortellingene, uten at underholdningsverdien svekkes. «Mann i mørket» har ikke denne kraften. Det virker som om Auster har båret på noen historier han gjerne ville fortelle, og så lar han den gamle mannen binde det hele sammen. Sammenføyningen virker litt enkel og tilfeldig.

Boka er ikke dårlig, men den er heller ikke særlig bevegende, til tross for temaer som krig og brutalitet, sorg, svik og kjærlighet. Noen politiske spark er også lagt inn. Paul Auster er en stor forfatter, men her er han tammere enn på lenge.