Sp fra vondt til verre

Ingress

Meninger

Senterpartiets evalueringsutvalg har kommet med ramsalt kritikk av partiledelsen og deler av partiets valgkampstrategi. Selv om tonen i rapporten er noe neddempet i forhold til det som lekket ut før rapporten ble presentert for partiets sentralstyre onsdag, er innholdet knusende. Det alvorligste er at det ikke hersker et tillitsfullt forhold mellom de tre landsmøtevalgte i toppledelsen. Ifølge rapporten hadde ikke partiledelsen et eneste møte sammen i løpet av valgkampen. I tillegg er det åpenbart for folk i partiet, dets sympatisører og velgere at det er uenighet om partiets politiske plassering og retning. Under personstridigheter som har dukket opp med jevne mellomrom ligger det politisk uenighet.

Like alvorlig er partilederens reaksjon på at noen har lekket deler av rapporten før den ble presentert i sin helhet. I morgennyhetene i går sa Liv Signe Navarsete at man nå ville «røykja ut» hvem som står bak lekkasjene, som om det er en konspirasjon som vil henne og partiet vondt. Da er hun på feil vei. At det er ubekvemt for en ledelse å bli konfrontert med lekkasjer er åpenbart for alle som har hatt lederansvar. Men å jakte på kilder som har brakt misnøye i eget parti til torgs, virker uklokt. Det blir dessuten en avsporing av et viktig punkt i partiets egen evaluering, at Sp er et hus i strid med seg selv.

Lite tyder på at motsetningene mellom fløyene og deres representanter i toppledelsen er bilagt etter sentralstyremøtets gjennomgang av evalueringsrapporten. Etter uttalelsene å dømme vegrer også partilederen å ta ansvar for situasjonen når hun insisterer på at kritikken er rettet mot hele «ledelsen». Det kan ikke være tvil om at en partileder har det øverste ansvaret for kulturen i partiet. En vedvarende maktkamp mellom sterke personer på toppen i et parti er alltid ødeleggende. Ap mistet posisjon og oppslutning gjennom striden mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Kristelig Folkepartis tidligere leder Dagfinn Høybråten klarte aldri å samle sitt parti da sterke personer ville ha ham bort.

Politikk er en brutal geskjeft. Å være toppleder i et parti med sprikende interesser er ytterst krevende. Hvor krevende det enn er må målet være å bygge bru over motsetningene, ikke forsterke dem ved å lete etter illojale.