Spaltelangs

En rosa presseinstitusjon fornyer seg.

AT EN kulturspalte om hva forretningsmennene leser skulle bli den mest kjente spalten i Norges største næringslivsavis, høres lite sannsynlig ut. Men «På nattbordet» er ikke bare Dagens Næringslivs desidert mest berømte merkevare, som avisas kjernemålgruppe ville formulert det. Den er blant Norges mest kjente avisspalter i det hele tatt. «På nattbordet» er fryktet, men byr samtidig på uimotståelige muligheter for posering for den som vil opp og fram. Nå overtar Bjørn Gabrielsen telefonrøret.

I OVER 13 år har 84 år gamle Per Bang ringt opp administrerende direktører, markedssjefer og gründere fra Lindesnes til Kirkenes og spurt dem hva som ligger på nattbordet deres. På infamt vis har han påpekt haltende kunnskaper om selv de mest berømte norske forfattere og med vidd anbefalt sine intervjuobjekter å skjerpe seg, men samtidig til siste spalte beholdt evnen til å la seg begeistre av den sjeldne distriktsgründeren som snakker så overbevisende om Obstfelder at han faktisk må ha lest ham. Kanskje ligger noe av spaltens suksess nettopp i publikummet: Hadde den stått i Morgenbladet eller Klassekampen, ville mulighetene for moro på andres bekostning vært atskillig mindre. For skal man dømme ut fra svarene Bang har fått, står det temmelig dårlig til med dannelsen i business-Norge.

DET BETYR ikke at de ikke prøver. For om finansmennene ikke har de lengste bokhyllene, er de som regel velsignet med et upåklagelig konkurranseinstinkt og ditto evne til å fryde seg over kollegenes tabber. Har de ikke lest Hamsun, kan de i det minste late som de har det. For «På nattbordet» er intet menneskelig fremmed: Det snobbete og det forfengelige, det pinlige og det selvutleverende. Daglig utspilles et bredt register egenskaper. Verst ut kommer de - og de er ikke så rent få - som har et kunnskapsnivå like lavt som ambisjonsnivået er høyt.

AT SÅ MANGE nærmest skryter av at bøker er noe de ikke rører - de har da penger de skal tjene! - forteller en interessant historie om norsk næringsliv og mannsrollen det hegner om. Det er ikke rart at unge gutter ikke leser bøker når fedrene deres slår seg på brystet mens de forteller i avisa at den slags driver de da virkelig ikke med. Når børsen går til himmels er det ikke plass for bokormer og lesehester. Bangs «På nattbordet»-årganger byr på rikelig med stoff til en serie mannen-i-krise-debatter.

SOM SEG hør og bør en kulturinstitusjon, er Per Bang blitt beæret med en parodi. Den er selvsagt litterær. I Henrik H. Langelands roman «Wonderboy» begynner hovedperson Christian von der Hall å kaldsvette når han får den strenge nattbordintervjueren på tråden. Som så mange av hans kolleger i det virkelige liv, går den fiktive businessmannen i baret i sitt forsøk på å skryte av sin brennende Hamsun-interesse. En periode ble «Wonderboy» pussig nok selv en gjenganger i «På nattbordet»-spalten. Men på svarene å dømme, hadde de fleste lært lite av von der Halls stormannsgale tabbe.