Spaltist på tomgang
STORBYNATT: Dette er et svar til Kjetil Rolness' lørdagsspalte, men mest en bønn om at Rolness finner tilbake til sitt gamle jeg.
SOM KOMIKER er det sjelden man svarer på kritikk. Ikke dermed sagt at vi ikke tar den alvorlig. Bård og jeg har fått mye kritikk for ting vi har gjort. Ofte fortjent, noen ganger ufortjent kanskje, men ofte nyttig. For en komiker kan kritikk fungere både som en indikator på at man har truffet blink, og som en verdifull rettesnor i et yrke der man alltid balanserer på en knivsegg. For at kritikken skal ha noen funksjon for oss, må den imidlertid være presis.
MAN SKULLE i utgangspunktet tro at Kjetil Rolness var en mann for en slik oppgave, men i lørdagsspalten hans i Dagbladet om «humorkrise i NRK» 27. november, var det ikke mye å bli klok på. I beste fall var den en slags velskrevet oppsummering av ting andre allerede har sagt, uten en eneste ny tanke, en sjanger Kjetil etter hvert har blitt ekspert på.
Jeg burde sånn sett holdt meg for god til å svare på Kjetils innlegg. Han er dessuten naboen min, så jeg kunne like gjerne tatt det over hekken. Når jeg likevel velger å svare akkurat ham, handler det ikke så mye om kritikken i seg selv, men om en voksende irritasjon over de stadig mer skamløse metodene til en mann som helt og holdent har sluttet å lage noe selv, og i stedet bruker tiden sin på å kritisere de som faktisk lager noe.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
