OPPRØR: En folkemasse feirer fireårsdagen for opprøret på torget Puerta del Sol midt i Madrid som fikk navnet etter datoen, «15-M». Ut fra denne mangeslungne bevegelsen oppsto partiet Podemos. Valget søndag vil vise hvordan Podemos og det andre nye partiet Ciudadanos vil gjøre det utover landet. Det politiske kartet over Spania vil endres kraftig. Foto: Lawrence JC Baron / Demotix / Corbis / Scanpix
OPPRØR: En folkemasse feirer fireårsdagen for opprøret på torget Puerta del Sol midt i Madrid som fikk navnet etter datoen, «15-M». Ut fra denne mangeslungne bevegelsen oppsto partiet Podemos. Valget søndag vil vise hvordan Podemos og det andre nye partiet Ciudadanos vil gjøre det utover landet. Det politiske kartet over Spania vil endres kraftig. Foto: Lawrence JC Baron / Demotix / Corbis / ScanpixVis mer

Spania bikker til venstre

Bare tre dager før det avgjørende valget i Spania har de to «opprørspartiene» Podemos og Ciudadanos valgt politisk side. De går til venstre.

Kommentar

Dette har vært den mest usikre valgkampen i Spanias demokratiske historie, fordi de to nye partiene Podemos («Vi Kan») og Ciudadanos («Borgere») på svært kort tid har endret hele partimønsteret. Begge fører de valgkamp for «endring», mot den gamle eliten, mot de to store landsdekkende partiene, mot korrupsjon og mot den rådende krisepolitikken. På enkelte tidligere meningsmålinger har Podemos til og med vært nær det regjerende, konservative Folkepartiet (PP) og Sosialistpartiet (PSOE) i oppslutning.

Søndag er det valg i kommunene og i 13 av de sjølstyrte landsdelene, bare ikke i Andalucía, Galicia, Baskerland og Catalonia. Valget kommer med sikkerhet til å endre det politiske kartet over Spania. Regjeringspartiet PP og statsminister Mariano Rajoy går mot kraftig tilbakeslag. Men dette valget vil på to vis også peke fram mot det parlamentsvalget som må komme før årsskiftet eller like etterpå.

For det første vil det vise styrkeforholdet mellom partiene over hele landet. Meningsmålingene viser usikkerhet og store velgerskarer på vandring. Særlig blir det spennende å se hva Podemos og Ciudadanos kan oppnå. For det andre blir det viktig hva de to nye partiene velger å gjøre dagene etter valget. Hvem de vil samarbeide med i kommunene og landsdelene peker mot hva de vil gjøre på føderalt plan når det skal dannes ny regjering i Spania.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare tre dager før valget så både Podemos og Ciudadanos ut til å ha truffet sine strategiske valg. Begge går til venstre. Begge ser sosialistene som mer naturlige samtalepartnere enn de konservative. Da er de begge med på å dreie spansk politikk til venstre. Tidligere har begge partier avvist de gamle partiene, «kasten», den gamle eliten, som er korrupt og har styrt landet for egen vinning mens folket har lidd under krise og innsparingspolitikk. Disse partiene er grunnlagt i opprør mot rikets tilstand.

For Podemos er likevel valget av PSOE ikke unaturlig. Det har etterhvert lagt seg nær en ganske vanlig sosialdemokratisk politikk, «radikalt, men ikke for mye», som en politisk analytiker nylig skrev. Mot krisa ønsker det en keynesiansk, økonomisk motkonjunktur-politikk, som lederne kaller «realisme». De mange luftige, utopiske og av og til revolusjonære kravene som kommer opp under allmøtene i partiet, og som tilsammen kan peke i alle retninger, er tonet ned.

Med Pedro Sánchez som ny partileder i PSOE, og nye folk rundt ham, er det lettere for Pablo Iglesias, som leder Podemos, å snakke om samarbeid. Íñigo Errejón, som er den politiske strategen i Podemos, sier sosialistene har snudd i forholdet til hans eget parti, fra latterliggjøring og maling av skremmebilder til å forstå det nødvendige i endring. Hovedmålet i valget 24. mai er å fjerne konservative PP fra makta i så mange landsdeler og kommuner som mulig, og da må Podemos inngå samarbeid med sosialistene.

- Noen steder blir vi nødt til å be om støtte fra PSOE og andre steder kan de be oss om hjelp, uttalte Errejón til avisa El País nylig.

For Ciudadanos, et liberalt parti på indre høyre, som oppsto i Catalonia og der heter Ciudadans, er valget av PSOE som samtalepartner vanskeligere, men likevel litt naturlig. Lederen Albert Rivera og kretsen rundt ham har hatt et surt forhold til statsminister Mariano Rajoy og konservative PP.

- Vi har et utslitt regjeringsparti, PP, og et annet parti som er fornyet, om enn utilstrekkelig ennå, PSOE. Våre (krav om) endringer inngir mer tillit med dette PSOE enn med det gamle PP, sier professor Francesc de Carreras, som er rådgiver for partileder Rivera.

I det minste virker det som PSOE leter etter å endre og fornye seg, mens PP er for gammeldags konservativt, mener lederne i partiet. Og de to partiene står sammen om å verne velferdsstaten. PSOE-lederen Sánchez kaller Ciudadanos for «det siviliserte høyre som vi kan snakke med».

Men, i Andalucía, den folkerikeste landsdelen hvor det var valg 22. mars, vant sosialistene under Susana Díaz uten å få reint flertall. Hun trenger støtte fra Ciudadanos eller Podemos eller begge for å bli innsatt som president i juntaen i Sevilla. Det vil de ikke gi henne før hun går med på deres krav, blant annet å utstøte den tidligere presidenten i Andalucía, Manuel Chávez, som er siktet for korrupsjon. Díaz vil vente til retten måtte felle en dom. Hvis de ikke klare å forlike seg snart må det skrives ut nyvalg.

I Barcelona, den katalanske hovedstaden, ligger faktisk Podemos og omliggende grupper i valgforbundet Barcelona i Fellesskap an til å få 41 år gamle Ada Colau valgt til ordfører. Blant hennes løfter er å regulere turismen, som hun mener har oversvømt hele den indre byen og fortrengt vanlige innbyggere og småbutikker. I stedet har luksus, rikfolk og feriegjester overtatt. Men også hun, med oppslutning rundt 26 prosent, vil trenge politiske støttespillere.

På landsbasis ligger nå både PP og PSOE an til rundt 25 prosent av stemmene, begge er altså langt fra å kunne håpe på reint flertall i parlamentsvalget seinere i år. Podemos ligger an til 16-17 prosent og Ciudadanos til 14 prosent av velgerne. De to siste kjemper da om de velgerne til venstre og høyre for midten som krever endring og fornyelse.

For sosialistene kan dette åpne veien tilbake til makta. Sánchez kan forhandle til begge sider, med Podemos og Ciudadanos, rundt årsskiftet. Men samtidig kan PSOE tape velgere til begge sider, ikke minst unge som vil ha noe nytt. Uansett, med mindre vi får noen overraskelser underveis, har de to «opprørspartiene» valgt å gå til PSOE, og med dette trekker de Spania noen politiske steg til venstre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook