Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Spania fra vondt til verre

De politiske lederne i Spania fortsetter å stryke til eksamen i det muliges kunst, skriver Einar Hagvaag.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Det hjalp ikke å utløse enda et nyvalg i Spania, snarere tvert imot. Politisk står landet minst like fastlåst som før. Ingen opplagte flertall er i sikte i Deputertkongressen. Og gitt de nye politiske styrkeforholdene blir det bare enda vanskeligere å finne politiske løsninger på den vedvarende krisa i den urolige landsdelen Catalonia.

Igjen vant Sosialistpartiet (PSOE) under statsminister Pedro Sánchez, men er litt svekket i forhold til i valget i april. Sánchez mislyktes i å gjøre valget til «folkeavstemning» for eller mot hans regjering. PSOE fikk 120 av de 350 setene i Deputertkongressen, som er tre mindre enn før. Men partiet er klart størst med 28 prosent av stemmene og uunngåelig når det skal dannes regjering. Unidas Podemos (UP) fikk 35 seter og utbryterne derfra i Más País fikk tre, som er noe svakere enn de 42 folkevalgte UP fikk i april. Venstresida er dermed til sammen svekket. Sánchez kunne ha blitt innsatt som statsminister med støtte fra UP etter valget i april, men det skar seg fordi Pablo Iglesias, lederen i UP, krevde å få noen taburetter for partiet. Nå blir et sånt krav nytteløst for Iglesias.

FULL JUBEL: Det ble jubel da regionforsamlingen i Catalonia vedtok et forslag om uavhengighet. Mange tusen fulgte møtet i Barcelonas gater. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer

På sett og vis gikk det fra vondt til verre. Styrkeforholdene på høyresida er vesentlig endret. Ultra-høyre i Vox rir inn i Deputertkongressen som landets tredje største parti med 15,1 prosent av stemmene og 52 seter, mer enn det doble av de 24 de fikk i april. Det konservative Folkepartiet (PP) under Pablo Casado er nest største parti med 20,8 prosent av stemmene og gikk fram fra 66 seter, en historisk bunn, til 88. Men med et så sterkt Vox på høyre flanke blir det skrekkelig vanskelig for Casado å søke mot midten og bidra til å gi landet regjering. Dersom han inngår en eller annen avtale med Sánchez, vil Vox forsøke å framstå som «den egentlige» opposisjonen.

For det opprinnelig liberale mellompartiet Ciudadanos (Cs) og lederen Albert Rivera kunne valget knapt ha gått verre, det gikk tilbake fra 57 til 10 folkevalgte. Det er nå det sjette største i salen, forbigått både av UP og av Republikansk Venstreparti i Catalonia (ERC), som fikk inn 13 folkevalgte. Lederen i ERC, Oriol Junqueras, sitter i fengsel med en dom på tretten år. Rivera kunne sammen med Sánchez ha dannet et klart flertall etter valget i april, men da var Rivera den mest hatske av alle i angrepene på Sánchez. Han dro partiet mange hakk til høyre for å gjøre det større enn PP og drømte om å bli høyresidas leder. Nå er Rivera nærmest irrelevant politisk og står kanskje for fall som partileder.

PP og Cs tok Vox inn i varmen etter valget i landsdelen Andalucía i desember, ved å ta imot deres støtte for å avsette sosialistene, noe de har fortsatt med andre steder. Casado har også leflet med spansk ultra-nasjonalisme og fremmedfrykt, samt prøvd å fiske litt blant motstanderne av å flytte grava til diktatoren Francisco Franco, alt for å stanse velgerflukt til Vox. Men det er Vox som har tjent på dette.

Og så kommer krisa i Catalonia på toppen av alt. Alle måtte innse farene ved å gå til nyvalg i kjølvannet av den ventede dommen i Høyesterett over de ni tiltalte katalanske uavhengighetslederne. Rivera og Cs, partiet som er født i Catalonia i kamp mot katalansk nasjonalisme, trodde kanskje de kunne tjene på uro i landsdelen. I stedet ligger partiet i ruiner.

Med så forvirrende, uklare og innfløkte styrkeforhold som nå vil råde i Deputertkongressen, er det ikke bare vanskelig å se for seg noen spansk regjering, men det er nærmest umulig å se for seg noen politiske løsninger for krisa i Catalonia. Den ligger der og brenner, og på begge sider er det nok av ledere som bærer bensin til bålet. I de neste dagene er det tillyst nye opptøyer.

Framfor alt er det en grunnleggende feil å forsøke å løse politisk splid og lammelse blant de folkevalgte med et nyvalg. Når velgerne har talt, er det de folkevalgtes plikt å gi landet regjering og vedta lover. Etter ti år med økonomisk krise, er Spania så vidt i ferd med å komme til hektene. Nå truer nye nedgangstider. De folkevalgte har ikke klart å vedta et statsbudsjett, det var dette som utløste valget i april, og valget søndag hjalp altså ikke.

Spania var vant til et politisk liv med to store landsdekkende partier, PSOE og PP, som vekslet på å styre, og hadde ingen av dem reint flertall, så kunne partier i landsdelene Baskerland og Catalonia hjelpe til mot noen innrømmelser. Nå, med mange partier, ingen klare flertall og samtidig sterkt økende polarisering gjelder ikke gamle regler. Nå kreves det større forhandlingskunst og vilje til vanskelige forlik.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media