Spania går til venstre

Velgerne i Spania har avvist høyresidas skremmebilder og stemt for velferdsstaten og EU, skriver Einar Hagvaag.

OVERBEVISENDE: Pedro Sánchez feirer seieren på valgnatta utenfor partiets hovedkvarter i Madrid foran en jublende folkemasse. Utenfor hovedkvarteret til hovedmotstanderen, Folkepartiet (PP), var det knapt tjue mennesker som sørget over et knusende, historisk nederlag. Foto: Baldesca Samper / AlterPhotos / ABACAPRESS / NTB Scanpix
OVERBEVISENDE: Pedro Sánchez feirer seieren på valgnatta utenfor partiets hovedkvarter i Madrid foran en jublende folkemasse. Utenfor hovedkvarteret til hovedmotstanderen, Folkepartiet (PP), var det knapt tjue mennesker som sørget over et knusende, historisk nederlag. Foto: Baldesca Samper / AlterPhotos / ABACAPRESS / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Spania tok et klart steg til venstre i søndagens valg. Sosialistpartiet (PSOE) under statsminister Pedro Sánchez vant en overbevisende seier, men må nå finne støttespillere for å sikre flertall i Deputertkongressen. I Senatet fikk partiet reint flertall. Det er den første valgseieren på 11 år. «Framtida har vunnet, fortida har tapt», kunne Sánchez slå fast foran jublende tilhengere utenfor sosialistenes hovedkvarter i Madrid på valgnatta. Han lovte å danne «ei proeuropeisk regjering for å styrke og ikke svekke Europa». Det er et kjærkomment budskap innover i EU en måned før valget til Europaparlamentet. Sánchez er nå lederen, på grunn av Spanias størrelse og seierens omfang, som viser veien til gjenfødelse for kriserammede sosialdemokrater i EU, som hittil bare kunne finne trøst i Skandinavia og Portugal, skriver avisa El País.

PSOE vant med 28,7 prosent av stemmene og økte fra 85 til 123 seter i Deputertkongressen. Sánchez kan regne med hjelp fra valgforbundet Unidas Podemos (UP) til venstre for seg som fikk 14,3 prosent og 42 seter, tilbake fra 71 i valget i 2016. Med støtte fra en enslig folkevalgt fra Compromìs mangler han ti stemmer på reint flertall. Spørsmålet er om PSOE vil søke et fast regjeringssamarbeid med andre eller regjere aleine og søke flertall i sak for sak. For å ikke forstyrre valget til Europaparlamentet, som i Spania faller sammen med valg i kommunene og flere landsdeler, 26. mai kommer det neppe noen regjeringsdannelse før da.

For det konservative Folkepartiet (PP) er utfallet knusende, det verste i historien, med 16,7 prosent av stemmene og tilbake fra 137 til 66 deputerte. Dagene kan være talte for partileder Pablo Casado, som har ført partiet langt til høyre og tapt velgere både til høyre og til venstre. PP er nå uten folkevalgte fra Baskerland og fikk bare en eneste fra Catalonia. Hans apokalyptiske budskap om Spania nær oppløsning, anklagen om landsforræderi mot Sánchez og flørting med ytre høyre er klart avvist av velgerne.

Det opprinnelige mellompartiet Ciudadanos (Cs) har gått fram fra 32 til 57 seter. Partiet fikk 15,8 prosent oppslutning og bare to hundre tusen stemmer færre enn PP. Men partileder Albert Riveras kamp for bli sterkest på høyresida, anses av flere politiske analytikere som en strategisk katastrofe. Han satset alt på å avsette Sánchez sammen med PP og Vox på ytre høyre fløy, som i landsdelen Andalucía etter valget der i desember. Men dette avviste velgerne, og i Andalucía snudde flertallet søndag og ga venstresida seieren.

Cs kunne nå ha fått regjeringsmakt for første gang, sammen med PSOE. De to har et trygt flertall. Partiet kan ennå snu, naturligvis, men det vil være smertelig ydmykende for Rivera å falle på kne foran Sánchez og be om unnskyldning.

Ytre høyre kommer for første gang inn i Deputertkongressen. Vox fikk 10,3 prosent av stemmene og 24 folkevalgte. Det er mindre enn målingene spådde. For det store flertallet av spanjolene framstår Vox som Don Quijote tatt på alvor.

Det politiske kartet over Spania er igjen nesten helt rødt, men naturligvis med unntak av landsdelene Baskerland og Catalonia.

I Baskerland har det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV) vunnet seks seter, og partiet kan sikkert inngå et samarbeid med Sánchez mot visse gjenytelser. Sosialistene, der i PSE, fikk også framgang. De ytterliggående nasjonalistene i EH Bildu fikk inn fire folkevalgte.

I Catalonia, som ennå herjes av politisk krise rundt spørsmålet om å løsrive seg fra Spania, ble fem fengslede uavhengighetsledere valgt. Men på begge sider av kløfta vant det mest forsonlige partiet. Blant uavhengighetspartiene vant Catalonias Republikanske Venstreparti (ERC) med 15 seter foran Sammen for Catalonia (JxCat) som fikk 7. Blant motstanderne av løsrivelse vant Sosialistpartiet i Catalonia (PSC) med nesten like mange stemmer som ERC. Hissigproppene på begge sider har tapt for de mer pragmatiske og forhandlingsvillige. Det gir i det minste grunn til en viss lettelse for Sánchez, som i Catalonia må balansere hårfint. Det han gir i Catalonia for å få litt ro og fred taper han i Andalucía, enkelt sagt.

Sánchez forsøkte å dreie valgkampen litt unna Catalonia og legge vekt på sosiale og økonomiske spørsmål. På dette grunnlaget har velgerne gitt ham fullmakt til å styre. De største utfordringene er mangelen på arbeid, særlig blant unge, og lave og underfinansierte pensjoner, samtidig som gjelda er for stor og balansen i statsbudsjettet skjør. Spansk økonomi må vokse, og Sánchez vet dette må skje i samarbeid med EU. Nå har han gitt et bidrag til EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.