Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Spania herjes av uro og lammelse

Velgerne i Spania går fra valg til valg, og landet er lammet politisk mens krisa i Catalonia koker videre, skriver Einar Hagvaag.

OPPSVING: Partileder Santiago Abascal i Vox på ytre høyre fløy samlet tilhengere på tyrefekter-arenaen Vistalegre i Madrid i valgkampen. Partiet kjemper for tyrefekting, for jakt, mot feminist-diktatur og mot sjølstyrte landsdeler. De fosser fram på meningsmålingene i kjølvannet av ny uro i Catalonia. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Javier Barbancho
OPPSVING: Partileder Santiago Abascal i Vox på ytre høyre fløy samlet tilhengere på tyrefekter-arenaen Vistalegre i Madrid i valgkampen. Partiet kjemper for tyrefekting, for jakt, mot feminist-diktatur og mot sjølstyrte landsdeler. De fosser fram på meningsmålingene i kjølvannet av ny uro i Catalonia. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Javier Barbancho Vis mer
Kommentar

Spansk politikk minner om et klassisk skjebnedrama, der alle deltakerne står hjelpeløse og ser historien gå sin gang fra vondt til verre uten vilje til å gripe inn. Velgerne går nå til stemmeurnene for fjerde gang på fire år, men ingen regjering er i sikte. Innimellom dette har velgerne deltatt i valg til Europaparlamentet, til landsdelenes parlamenter og til kommunestyrene.

Valget til Deputertkongressen søndag skjer på en bakgrunn av nye opptøyer i landsdelen Catalonia, etter dommen over de ni katalanske uavhengighetslederne i Høyesterett 14. oktober og under kong Felipes besøk i landsdelen denne uka. Den vedvarende krisa i Catalonia overskygger alt annet i valgkampen. Samtidig fosser ultra-høyre fram med partiet Vox, ifølge meningsmålingene.

Etter valget 28. april har Deputertkongressen vært ute av stand til å innsette en statsminister. Alle partiene skylder på hverandre for den politiske lammelsen - og, for så vidt, har de alle rett, fordi de alle blokkerer for hverandre.

Sosialistpartiet (PSOE), under fungerende statsminister Pedro Sánchez, vant valget i april og fikk 123 av de 350 setene i salen, langt unna et flertall. Likevel, sammen med venstreforbundet Unidas Podemos (UP), som fikk 42 seter, kunne Sánchez ha blitt innsatt med enkelt flertall i andre avstemning, dersom tilstrekkelig mange hadde stemt avholdende. Men Sánchez og lederen i UP, Pablo Iglesias, klarte ikke å enes om samarbeid.

De tre partiene på høyresida, det konservative Folkepartiet (PP), mellompartiet Ciudadanos (Cs) og Vox, hadde uansett ikke noe flertall. Men de ville gjøre Sánchez avhengig av UP og nasjonalistene i Catalonia og Baskerland. Det endte i en politisk parodi: De baskiske og katalanske nasjonalistene tryglet de landsdekkende partiene om å sette Spanias beste først og gi landet ei regjering.

Men lammelsen kan fortsette etter dette valget også. Sosialistene går litt tilbake, til 121 seter, ifølge siste meningsmåling i avisa El País. UP går tilbake til 31, mens utbryterne derfra, Más País, får 5 folkevalgte.

Venstresida ligger ikke an til noe flertall. Det gjør heller ikke høyresida. PP går fram til 91 seter fra den historiske bunnen i april da lederen Pablo Casado bare fikk med seg 66 folkevalgte. Vox fosser fram fra 24 til 46 seter. For Albert Rivera og Cs går det helt til hundene, fra 57 i april til 14 seter nå. Rivera har ledet partiet ut i ørkenen ved å føre det opprinnelig liberale mellompartiet ut mot høyre for å bli større enn PP, ved å overgå Casado i angrepene på Sánchez og ved å samarbeide med Vox, på tross av høylytte advarsler innad i partiet.

Rivera kjemper med Santiago Abascal, lederen i Vox, om å være hardest i angrepene mot katalanske nasjonalister. I Madrid har Cs og PP nå støttet et forslag fra Vox om å forby partiet som vil dele opp Spania. Om dette ble gjort til lov, ville trolig Baskisk Nasjonalistparti (PNV), som har regjert landsdelen Baskerland nesten sammenhengende i førti år, bli ulovlig.

Vox kan nå bli Spanias tredje største parti, foran både Podemos og Cs. Det er forbudt å offentliggjøre meningsmålinger siste uka før valget, men partiene gjør sine målinger, og de skal vise ytterligere framgang for Vox, noe som har satt nervene i spenn på høyresida de siste dagene.

Velgerne er mest opptatt av økonomi og å skape arbeidsplasser, men Catalonia og Vox har feid alt annet til side i valgkampen. Både PSOE og PP har lagt sine økonomiske løfter i skuffa. Sánchez sier han er den eneste som kan gi Spania regjering, Casado sier han er den eneste som kan fjerne Sánchez. Vox krever intet mindre enn et regime-skifte. Spania er inndelt i 17 sjølstyrte landsdeler, 50 fylker og 8131 kommuner. Vox vil samle makta i hovedstaden Madrid og avskaffe landsdelene. «Enten kan vi betale for landsdelene eller betale for pensjonene», sier Abascal. Det ville utløse opprør flere steder enn i Catalonia.

Spania trenger sårt regjering, men folket er splittet på kryss og tvers og velger seg politiske ledere som ikke kan enes om å styre landet. Og i urolige Catalonia der står også alt i politisk stampe, med uavhengighetsledere enten i landsflukt eller i fengsel og ingen spansk regjering som det går an å forhandle med.

Når alle gjør sitt beste for å gjøre landet uregjerlig, dukker de autoritære hodene opp fra krattet for å «rydde opp» i røret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media