SPANSK TEATER: Lille Diego, medbrakt av Podemos-mamma Carolina Bescansa og her overbrakt til Podemos-leder Pablo Iglesias, ble ammet i Deputertkammeret. Foto: NTB / Scanpix
SPANSK TEATER: Lille Diego, medbrakt av Podemos-mamma Carolina Bescansa og her overbrakt til Podemos-leder Pablo Iglesias, ble ammet i Deputertkammeret. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Spania i mangfold

Mye politisk folklore og teater med amming, hevede knyttnever og ed til Grunnloven med forbehold, men ingen spansk regjering i sikte.

Kommentar

Det «nye» Spania, etter valget 20. desember, kom til syne i sitt innfløkte mangfold da Deputertkongressen og Senatet onsdag konstituerte seg. I Deputertkammeret foregikk forspillet til regjeringsforhandlingene. Det var mye nytt - og rart - å se, men ingen regjering i sikte. Kongressen var full av nye fjes, med 62 prosent nybegynnere, med 40 prosent kvinner, og tom for «historiske» folkevalgte.

Ingen i denne flokken på 350 vet hvor lenge de blir sittende. Ingen vet om det er mulig å danne et regjeringsflertall. Mange snakker om nyvalg. I mer enn et halvår kan Spania, med både økonomien og regimet i krise, måtte leve med et forretningsministerium uten handlekraft til å gjøre noe som helst.

Sosialistpartiet (PSOE), med 90 seter, og mellompartiet Ciudadanos (C's), med 40 seter, slo seg sammen og valgte den baskiske sosialisten Patxi López til president. Det regjerende Folkepartiet (PP), med sittende statsminister Mariano Rajoy i spissen, som har 123 seter, hadde gitt opp, foreslo ingen og stemte blankt. Det er første gang det største partiet ikke har presidenten. Mot sosialisten López stilte venstrepartiet Podemos, med 69 deputerte, opp med Carolina Bescansa, som fikk 71 stemmer. Hun hadde med seg sitt barn Diego, som hun ammet i salen, i et hus med egen barnehage, og barnet fikk én stemme, som ble kjent ugyldig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det ikke finnes et klart flertall i salen får presidentskapet, kalt Bordet, en del makt. Der finner vi det nye mangfoldet, som López kaller det. Medregnet ham fikk PSOE to, Podemos to, C's to og PP tre i presidentskapet. PP og C's har sammen flertall i presidentskapet, men langtfra i salen. Og C's stemte sammen med PSOE på López, mens alle andre stemte blankt, unntatt Podemos som stemte imot.

For å være med på et forlik krevde Podemos, med 69 seter, å få lov til å dele seg i fire parlamentariske grupper etter landsdeler, fordi partiet deltar i ulike valgforbund her og der. De andre partiene vil ikke ha fire Podemos med rett til taletid og kontorhjelp, men dette viser også hvor vanskelig det blir for lederen Pablo Iglesias å holde sammen sine ulike valgforbund.

Kampen om presidentskapet viste et utspilt regjeringsparti og en statsminister som tilskuer. Rajoy og PP ønsker et forlik med C's og PSOE. C's vil ikke inn i hans regjering, men kan stemme blankt og la Rajoy fortsette, sier lederen Albert Rivera. Men de to partiene har ikke flertall. Pedro Sánchez, lederen i PSOE, har sagt tvert nei fordi velgerne har stemt for «endring», og han vil forsøke å finnet et flertall til venstre.

Sosialistene fikk med seg mellompartiet C's for å velge López, men endte i strid med Podemos, som er nødvendig for å få flertall. Bak alt dette ligger løftet fra Podemos om å la velgerne i Catalonia få folkeavstemning om å bryte ut av Spania. Partiet støtter imidlertid ikke uavhengighet. I PSOE er det sterk motstand mot å samarbeide med Podemos, og Sánchez får ikke lov til å forhandle med dem hvis de ikke legger bort alt snakk om folkeavstemning. Sánchez har et trangt handlingsrom og kan bli avsatt som partileder på en snarlig kongress. Podemos ønsker nyvalg i håp om å bli større enn PSOE. Sosialistene er virkelig i knipe.

I denne politiske heksegryta kunne neppe spanjolene fått en bedre president enn López. Patxi har vært lehendakari, statsminister i Baskerland, og er en mester i å forlike nærmest håpløse motsetninger.

Men det kom mer politisk teater og folklore da de deputerte skulle avlegge ed på Grunnloven. «Jeg lover å lyde denne Grunnloven og arbeide for å endre den», lød enden fra Podemos, til klappsalver og jubel, murring og roping i salen. Pablo Iglesias avla ed med hevet knyttneve, så man følte seg hensatt til Den II. Republikken på 1930-tallet. Ideologen deres og nummer to, Íñigo Errejón, gjorde det samme og la til på katalansk «for brorskap mellom folkene». De to tjente som «onkler» når Besansca var opptatt med sine statsakter. Fra en katalansk nasjonalist lød eden: «Jeg lover å lyde Grunnloven av lovpålagt plikt inntil Republikken Catalonia.» Patxi fant det klokest å la dem få holde på uten inngripen. I tiltredelsestalen etterpå takket han for tilliten på fire spanske språk og hyllet mangfoldet.

Bak dette ligger ei rød linje fra Podemos som blir vanskelig for Sánchez. PSOE går inn for en reform av Grunnloven i føderal retning uten å klargjøre hvordan. Podemos vil presse fram et svar, men sosialistene er neppe innbyrdes enige.

Det haster akutt for Spania å få regjering. Forkjemperne for uavhengighet har omsider klart å danne regjering i Catalonia etter valget i september. Hvor lenge sitter denne Deputertkongressen sammen? er spørsmålet. «Det vet man aldri», er svaret fra baskeren Patxi.