Spania i opprørte tider

Spania var et av Europas mest stødige land politisk, men nå er det nesten ustyrlig. Med flammende ord leker politiske ledere med ilden, skriver Einar Hagvaag.

«HØYFORRÆDERI?» Statsminister Pedro Sánchez, til venstre, i møte med presidenten i Catalonia, Quim Torra, i Palacio de Pedralbes in Barcelona i desember. Nå anklages Sánchez for «høyforræderi» av den konservative partilederen, Pablo Casado, fordi han har hatt samtaler med forkjemperne for uavhengighet i Catalonia. Foto: JAVIER SORIANO / AFP / NTB Scanpix
«HØYFORRÆDERI?» Statsminister Pedro Sánchez, til venstre, i møte med presidenten i Catalonia, Quim Torra, i Palacio de Pedralbes in Barcelona i desember. Nå anklages Sánchez for «høyforræderi» av den konservative partilederen, Pablo Casado, fordi han har hatt samtaler med forkjemperne for uavhengighet i Catalonia. Foto: JAVIER SORIANO / AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Statsminister Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE) kunngjorde fredag nyvalg til Deputertkongressen i Spania 28. april. Det blir det tredje parlamentsvalget på mindre enn tre og et halvt år.

Mindre enn en måned seinere, 26. mai, er det så valg til kommunestyrene, Europaparlamentet og til parlamentene i 13 av de 17 sjølstyrte landsdelene, mens Catalonia, Baskerland, Galicia og Andalucía nylig har avholdt valg. Sánchez, som tiltrådte 1. juni i fjor, har ledet den mest kortvarige regjeringa i de førti åra demokratiet har vart.

Spania nærmer seg «italienske tilstander», men mangler italienere til å håndtere virvaret.

På få år har det politiske landskapet i Spania endret seg grunnleggende og fullstendig. To store landsomfattende partier, PSOE og det konservative Folkepartiet (PP), samt nasjonalistiske partier i flere landsdeler, preget politikken.

Nå har tre nye landsomfattende partier trengt seg inn. Venstrepartiet Podemos vokste fram i kjølvannet av den økonomiske krisa i forrige tiår. Mellompartiet Ciudadanos (Cs) oppsto i Catalonia i motstand mot å løsrive landsdelen fra Spania og kamp mot korrupsjon.

Begge disse partiene kom inn i Deputertkongressen i valget i 2015. Vox på ytre høyre fløy kom med et overraskende brak inn parlamentet i Andalucía etter valget i desember. Vox er også et svar på krisa i Catalonia; partiet vil nedlegge de sjølstyrte landsdelene.

PP og Cs, med støtte fra Vox, regjerer nå Andalucía, etter 37 års sammenhengende styre av PSOE. Dette samarbeidet skal de tre partiene gjenta i hele Spania for å avsette Sánchez. Søndag 10. februar holdt de folkemøte på Plaza de Colón i Madrid for å vise styrke. For første gang sto de tre lederne sammen og lot seg avbilde, Pablo Casado fra PP, Albert Rivera fra Cs og Santiago Abascal fra Vox.

Sánchez og PSOE tar bildet som en gavepakke før valgkampen. Casado har ført PP mange hakk til høyre for å ikke miste velgere til Vox. Han anklager Sánchez for «høyforræderi», fordi statsministeren førte samtaler med de katalanske forkjemperne for uavhengighet i håp om å få støtte til sitt forslag til statsbudsjett. Han vil stramme inn loven om abort.

Samtidig har Rivera dreid Cs til høyre for å ta velgere fra PP og bli størst på høyresida. Fra å være med på å felle Mariano Rajoy fra PP som statsminister og innsette Sánchez i fjor avviser Rivera nå alt samarbeid med Sánchez.

Samarbeidet med Vox har vakt misnøye i Cs, likesom Casados flørt med Vox har vakt uro i PP. Med hele høyresida på vei utover håper sosialistene å fange opp velgerne i midten og å vekke opp sofavelgere, som det var veldig mange av i Andalucía, med et tydelig fiendebilde.

Sánchez har økt minstelønna og pensjonene, han er i ferd med å flytte grava til diktatoren Francisco Franco fra hans mausoleum, og han hadde håpt å få vedtatt et statsbudsjett for å ha mer å vise fram for velgerne før neste valg.

De katalanske nasjonalistpartiene, som var med på å felle Rajoy, ville som motytelse for å støtte statsbudsjettet ha forhandlinger om folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia, noe Sánchez verken kan eller vil godta. Da stemte de katalanske nasjonalistene sammen med de argeste motstanderne av et uavhengig Catalonia, PP og Cs, mot Sánchez. Casado og PP vil til og med igjen bruke paragraf 155 i Grunnloven og sette Catalonia under formynderskap fra Madrid. Podemos og Baskisk Nasjonalistparti (PNV) forsøkte å overtale katalanerne til fornuft, men lyktes ikke. I tillegg mister nå Catalonia rause overføringer som lå i budsjettet.

Og videre vil ikke valgforbundet rundt Podemos i Catalonia hjelpe landsdelens regjering med sitt budsjett fordi samarbeid begge steder var en udelelig pakke.

Idet spanjolene for første gang kan velge mellom fem landsomfattende partier til å fylle de 350 setene i Deputertkongressen sitter tolv politiske ledere fra Catalonia på tiltalebenkene i Høyesterett fordi de avholdt ulovlig folkeavstemning om uavhengighet for landsdelen, tiltalt for opprør, oppvigleri og misbruk av offentlige midler. Påtalemakta krever fra 7 til 25 års fengsel.

Det er uheldige omstendigheter for et valg. PP, Cs og Vox vil prøve å prege valgkampen med Catalonia og rettergangen. Det kan gi høyreregjering med alt fra liberalere til ytre høyre, der Casado og Rivera kjemper om å bli størst og statsminister. PSOE og Podemos vil forsøke å dreie valgkampen inn på sosiale spørsmål og økonomi, altså en kamp mot høyresida. Høyresida ligger best an i målingene så langt. PSOE kan bli størst, men Podemos er for svakt til å sikre et flertall.

De to ukene som er igjen før Deputertkammeret oppløses blir opphetede for Sánchez. PP har lagt fram et par lovforslag som knapt er alvorlig ment som annet enn «politiske feller» for statsministeren.

Det ene vil kreve tre til fem års fengsel for å avholde ulovlig folkeavstemning. Men tolv personer er allerede tiltalt for dette. Det andre skal pålegge statsministeren å forsvare Grunnloven. Her bæres det politisk bensin til en rasende skogbrann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.