SEIER: Lederen for Folkepartiet (PP), de konservative, Mariano Rajoy, feirer seieren i valget til landsdeler og kommuner i partiets hus i Madrid i mai i år. Etter søndagens riksvalg kan han trolig flytte inn i Moncvloa-palasset, hvor landet styres fra. Foto: AFP/Scanpix/ Dani Pozo
SEIER: Lederen for Folkepartiet (PP), de konservative, Mariano Rajoy, feirer seieren i valget til landsdeler og kommuner i partiets hus i Madrid i mai i år. Etter søndagens riksvalg kan han trolig flytte inn i Moncvloa-palasset, hvor landet styres fra. Foto: AFP/Scanpix/ Dani PozoVis mer

Spania i skjærsilden

Når høyresida ventelig har vunnet valget i Spania søndag, må Mariano Rajoy gå rett fra seiersfesten til skjærsilden, skriver Einar Hagvaag.

Spania opplever et historisk vendepunkt i riksvalget på årsdagen for diktatoren Francisco Francos død 20. november. Høyresida, Folkepartiet (PP), vil etter alle solemerker gjenerobre regjeringsmakta med et valgskred, etter sju års styre under Sosialistpartiet (PSOE) og statsminister José Luis Rodríguez Zapatero. Landet går inn i en ny epoke, den femte etter Francos død i 1975, Overgangen og demokratiets gjenopprettelse i 1978.

Tungsinn, frykt og krise henger for første gang i demokratiets tid over velgerne. I går, tre dager før valget, nådde renta på statsgjelda en ny alle tiders topp, og minnet igjen velgerne på at livet går fra vondt til verre. Valgkampen dreier seg knapt om annet enn krise og økonomi. Fristende valgløfter finnes ikke, dét oppfattes som galskap.

Med noen mindre nedturer har dette folket opplevd en sammenhengende framgang i nær tretti år før krisa tok dem. Den politiske midtbanen styrte Spania inn i demokratiet fra 1978 og til 1982. Spanjolene levde ut frihetsrusen og hedonismen i «la movida», kjent fra de tidlige filmene til Pedro Almodóvar, en kultur som varte langt inn i neste epoke under statsminister Felipe González. Felipe og sosialistene vant valget i 1982 og de neste tre valgene. Han førte Spania inn i EU og bekreftet medlemskapet i Nato. I 1992 tapte han knepent for José María Aznar fra PP.

For første gang i demokratiets tid regjerte den egentlige høyresida. Det var den løsslupne markedsøkonomiens gylne tid, hvor man bygde flere boliger i Spania enn i Frankrike og Tyskland til sammen, da drosjesjåfører i Madrid eide tre boliger på lånte penger. Men krigen i Irak og terrorbombene i Madrid dager før valget i 2004 påførte Aznar og hans utpekte etterfølger, Rajoy, nederlag for Rodríguez Zapatero og PSOE, som også vant valget i 2008. Så kom finanskrisa, og «boligbobla» i Spania sprakk. Bygningsindustrien, som hadde vært lokomotivet i oppgangen, falt sammen, bankene vaklet og landet har i dag fem millioner arbeidsledige.

Rajoy ligger an til å bli statsminister i sitt tredje forsøk. På meningsmålingene leder PP med så mye som 17 prosentpoeng på PSOE. Til og med i landsdelen Andalucía, sosialistenes historiske «kornbinge», går partiet mot et klart nederlag. Statsminister Zapatero har for lengst kunngjort sin avgang og skjøvet fram tidligere innenriksminister Alfredo Pérez Rubalcaba. Men hans kamp er nesten «desesperado», altså «håpløs».

I nederlagets stund finnes en historisk seier å feire for Zapatero, nemlig nederlaget til den baskiske separatistbevegelsen ETA, som Rubalcaba kan ta mye ære for. For første gang etter Overgangen er det valg i Baskerland i fredstid. Men det får tydeligvis ikke velgerne til å takke PSOE med sine stemmer.

For Rajoy er den økonomiske krisa et tveegget sverd: Det er krisa som bærer ham til Moncloa-palasset, Statsministerens kontor, og det er krisa som vil ta nattesøvnen fra ham straks han flytter inn der.

- Man kan ikke forvente at dagen etterpå er alt løst, uttalte han på et valgmøte i Barcelona onsdag, en forsmak på hva han kommer til å si som statsminister.

Løfter om skattelette er skåret ned til «bare for de bedriftene som skaper arbeidsplasser». Han sier første prioritet er å opprettholde kjøpekrafta for pensjonistene. Offentlige funksjonærer, som har fått lønna satt ned med fem prosent, må «vente og se» om de får dette tilbake. Generalsekretæren i PP, María Dolores de Cospedal, dempet forventningene ytterligere denne uka ved å forberede velgerne på at økonomien kan være verre enn statsminister Zapatero innrømmer.

- Noen, de som aldri før har klaget, kommer til å protestere mye når Rajoy sier alt som må gjøres for å få landet framover, sa hun.

Rajoy har dratt PP inn mot midten fra høyre under Aznar. Han snakker uklart om høyrefløyens motstand mot abort og homoekteskap. Hans forhold til Aznar er elendig, så Aznar har vært utestengt fra valgkampen. Aznar er dessuten hovedansvarlig for «boligbobla».

Rubalcaba har latt Zapatero spille syndebukk for krisa og holdt ham ute av valgkampen, enda han er statsminister og partileder, helt til onsdag. Da tok Rubalcaba, i et dristig trekk, med seg både Zapatero og González på et valgmøte i Málaga for å minne velgerne om velferdsgodene som partiets 19 år i regjering har brakt. Félipe, snart 70 år, har etter langt fravær kastet seg inn i valgkampen og med sin magi samlet opptil 25000 mennesker på valgmøter. Men det er vanskelig for PSOE å si «forsvar godene», når Zapatero har vært nødt til å skjære i dem under krisa.

«Stem på arbeid, stem på Folkepartiet!» sier PP. I skjærsilden kan Mariano Rajoy tenne den vante sigaren, sikker på hardt arbeid.