KRISEHJELP: Statsminister Mariano Rajoy forsvarer krisehjelpen fra EU til det spanske bankvesenet på opptil 100 milliarder euro, som han i det lengste ville unngå. Foto: EPA/Scanpix/EMILIO NARANJO
KRISEHJELP: Statsminister Mariano Rajoy forsvarer krisehjelpen fra EU til det spanske bankvesenet på opptil 100 milliarder euro, som han i det lengste ville unngå. Foto: EPA/Scanpix/EMILIO NARANJOVis mer

Spania på kne

Spania opplevde i et par tiår en byggefest uten like. Bakrusen har vært deretter.

Krisehjelpen fra EU til det spanske bankvesenet skapte kortvarig fest på børsene mandag, før man fikk tatt en kald dusj og klarnet tankene. Opp til 100 milliarder euro til det spanske bankvesenet kan nok inntil videre hindre et sammenbrudd som kunne ha fått uante følger utover i Europa. Men: Krisa er ikke over, ikke i Spania, ikke i EU, langt derifra.

Spania er det fjerde landet i euro-samarbeidet som må få krisehjelp fra de andre euro-landene, etter Hellas, Irland og Portugal, som landets statsminister, Mariano Rajoy, slett ikke vil sammenlikne seg med. Rajoy har bare en viss rett i dette.  I Irland reiv svake banker med seg staten i fallet. I Hellas veltet den gjeldstyngede staten bankene overende. Spania likner mest på Irland.

I Spania har staten i mange år hatt en sunn økonomi, med bare små underskudd eller til og med overskudd på statsbudsjettene. Landsdeler, fylker og kommuner har imidlertid i mange tilfeller levd med usunne budsjetter. Den spanske gjeldsgraden har inntil nylig ligget nær 60 prosent av BNP, som er grensa i euro-samarbeidet. Det er bedre enn Tyskland og Frankrike og langt bedre enn Italia og Hellas.

Men sommeren 2008 sprakk boligbobla. Bygningsindustrien hadde vært motoren i spansk økonomi. I de villeste årene før krisa kom bygdes det flere boliger i Spania enn i Tyskland og Frankrike til sammen. I året 2006 igangsatte man rundt 900 000 boliger, i et land hvor det årlige behovet anslås til 250 000. Samtidig, på et knapt tiår før 2008 steg boligprisene i gjennomsnitt rundt 250 prosent. Ubalanse er bare fornavnet på denne bobla.

Spanjoler ned i middelklassen kjøpte seg to eller tre boliger, stort sett på opplånte penger, fordi ingen form for sparing kunne måle seg med dette. Samtidig kjøpte mange utlendinger, både fra EU og utenfor, ferieboliger. Naturligvis bygde spekulative entreprenører storstilt. Og bankene lånte ut penger i sekkevis til utbyggere, spekulanter og kjøpere fra inn- og utland. Nå står det et enormt antall boliger, beregnet på spanjoler og feriegjester, tomme, og mange av dem kommer nok aldri til å finne en kjøper.

Fra krisa kom sommeren 2008 har prisene falt nesten 22 prosent når fallet burde ha vært rundt 50 prosent, skrev avisa El País i en leder nylig, og spådde ytterligere drastiske prisfall.

Bygningsindustrien ligger igjen med brukket rygg. Antall arbeidsledige er på en alle tiders topp. I Andalucía i sør er halvparten av de unge uten arbeid. Mens massevis av boliger står ledige, kastes kriserammede familier, som ikke kan betale husleia eller renter og avdrag, på gata. Bankene sitter med råtne lån til så vel selgere som kjøpere, og har måttet overta en masse leiligheter ufrivillig. Det er disse tapene de nå tvinges til å ta høyde for.

Et sterkt anstrøk av «magisk økonomi» har denne hjelpen fra EU. Spanias statlige banksikringsfond får låne penger fra et av krisefondene i EU, som Spanias regjering må garantere for, for å låne pengene videre til bankene som så bruker dem til å kjøpe spansk statsgjeld. Rajoy ville unngå ydmykelsen ved å få kriselån til den spanske staten og dermed bli satt under et liknende formynderskap av EU som Hellas, Portugal og Irland. Han ville EU skulle låne ut pengene rett til bankene. Men det kan ikke krisefondene i EU.

Men Spania kommer likevel under et slags formynderskap, for landet må nøye oppfylle kravene til underskudd i statsbudsjettet og gjeld i forhold til BNP, under strengt oppsyn fra EU. Hellas, Irland og Portugal fikk krisehjelp på vilkår av kraftige økonomiske innstramminger. Spania gjennomførte innstrammingene først, i håp om å unngå å måtte be om hjelp, men fikk likevel krisehjelpen etterpå.

Når Rajoy må føre kriselånet til bankene inn i regnskapet, har nok Spanias gjeld steget til over 90 prosent av BNP, alt etter hvor mye av de opptil 100 milliarder euro som bankene viser seg å trenge. Og underskuddet i statsbudsjettet skal ikke være større enn tre prosent av BNP i 2014. Det blir ikke lett når skatteinntektene svinner på grunn av krisa og de sosiale utgiftene til de arbeidsledige stiger. Statsministeren har knapt noen økonomisk handlefrihet, og Spanias suverenitet er sterkt vingeklippet av EU.

Spania ligger på kne, som den første av de store økonomiene i euro-samarbeidet. Hvor skal denne krisa ende? Italia peker seg naturlig ut som den neste av denne pestens ofre. Men det tør knapt noen tenke på.