ISKALDT: Ingen varme eller høflige smil på lille julaften da statsminister Mariano Rajoy tok imot lederen for Sosialistpartiet, Pedro Sánchez, til politiske samtaler etter valget. Sánchez ga seg ikke tid til å lytte til hva Rajoy ønsket å fortelle. Rajoy vant valget, men klarer ikke å skaffe seg regjeringsflertall. Sánchez tapte valget, men er uunngåelig for å skape et flertall, noe han imidlertid ikke får lov til å prøve av sitt parti. Foto: EFE / Scanåix / JJ Guillén
ISKALDT: Ingen varme eller høflige smil på lille julaften da statsminister Mariano Rajoy tok imot lederen for Sosialistpartiet, Pedro Sánchez, til politiske samtaler etter valget. Sánchez ga seg ikke tid til å lytte til hva Rajoy ønsket å fortelle. Rajoy vant valget, men klarer ikke å skaffe seg regjeringsflertall. Sánchez tapte valget, men er uunngåelig for å skape et flertall, noe han imidlertid ikke får lov til å prøve av sitt parti. Foto: EFE / Scanåix / JJ GuillénVis mer

Spania uten styring

Nei, det er ikke sikkert det nytter å ønske godt nytt år til spanjolene. Utgangspunktet er dårlig.

Kommentar

To politiske kriser herjer Spania, mens velgerne har feiret jula og årsskiftet. De to henger nøye sammen, men er bare delvis uttrykk for de samme spenningene i samfunnet. Verken i Spania eller i landsdelen Catalonia er utsiktene til å danne regjering gode, nei snarere nesten håpløse, og begge krisene kan tvinge fram nyvalg. Dette kommer på toppen av den økonomiske og sosiale krisa, som bare har vist ytterst små tegn til bedring.

Idet Spania kan rakne, idet Catalonia kan forsøke å bryte ut av Spania, har både Madrid og Barcelona et påtrengende behov for å forhandle med hverandre. Men det fins jo ingen som kan forhandle verken i Madrid eller Barcelona.

Det konservative Folkepartiet (PP) og sittende statsminister Mariano Rajoy vant parlamentsvalget i Spania 20. desember, men er langt unna et flertall. Det ser nesten umulig ut for Rajoy å få med seg andre partier som kan gi ham de nødvendige 176 av de 350 stemmene I Deputertkongressen som er nødvendig for å bli innsatt som statsminister igjen.

Rajoy innkalte lille julaften lederen for Sosialistpartiet (PSOE), som ble nest størst, Pedro Sánchez, til samtaler i Moncloa-palasset, statsministerens hovedkvarter. Forholdet de to imellom er iskaldt. Rajoy rakk ikke engang å legge fram sine tilbud før Sánchez hadde svart et dobbelt nei. Sosialistene kommer til å stemme imot å innsette Rajoy i første avstemning, da det kreves reint flertall. Og i andre avstemning, hvor det bare kreves enkelt flertall og sosialistene ved å avholde seg fra å stemme - kanskje - kunne bidra til å la Rajoy fortsette, blir det ei nytt nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en halvtime dro Sánchez, uten å ville uttale seg fra Moncloa, rett til partiets hovedkvarter for der å fortelle om samtalen under et pressemøte. Folket har stemt for endring og mot Rajoy, forklarte han. Hvis, eller snarere når, Rajoy må gi opp, vil Sánchez forsøke å samle et regjeringsflertall på venstresida. Så dro opposisjonslederen for å spise middag med den tidligere statsministeren og nå sosialistiske vismannen Felipe González.

Rajoy åpnet under årets siste regjeringsmøte for å ta med statsråder fra andre partier. Men de politiske kostnadene ved å sette seg ved hans bord ville være ruinerende for andre partier.

Sánchez og PSOE sitter med gode kort, på tross av et historisk sett elendig valg, fordi partiet er nærmest uunngåelig om landet skal få regjering. Men både for Sánchez, som leder, og for partiet er dette et farlig spill i et nytt og uprøvd partimønster.

Albert Rivera, lederen for det borgerlige «endringspartiet» Ciudadanos (C's), som ble fjerde størst, gjentok etter sitt møte med Rajoy partiets standpunkt om å stemme imot å la statsministeren fortsette. Men partiet er villig til å avholde seg i andre omgang for å gi landet regjering. Rivera oppfordrer sosialistene og andre til å bite i det sure eplet og gjøre det samme.

Men dersom PSOE på noe vis hjelper Rajoy til å fortsette som statsminister vil Sánchez gi Podemos, som ble tredje størst, en masse vann på mølla. Podemos, på ytre venstre, har oppstått i kamp mot «de gamle partiene». Igjen er det den korrupte eliten, som de kaller «kasten», som rotter seg sammen mot folket og klamrer seg til makta. Partileder Pablo Iglesias har i valgkampen advart velgerne mot en sammensvergelse av PP og PSOE - og C's. Her står omdømmet som et fornyende reformparti på spill for PSOE.

Sánchez må ha med seg både Iglesias og Rivera for å ha et styringsdyktig flertall og kunne lede Spania til reformer og endring etter velgernes ønsker. Men Podemos har lovt katalanerne folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. Med sine underbruk fikk Podemos flest stemmer både i Catalonia og Baskerland og slo ut nasjonalistene begge steder. Ciudadanos, derimot, oppsto i Catalonia i kamp mot uavhengighet. Dette er likevel bare den politiske suppa som Sánchez får til forrett.

PSOE avviser alt snakk om deling av Spania og foreslår en reform av Grunnloven som innebærer mer føderalisme. Straks etter valget advarte Susana Díaz mot samtaler med Podemos. Hun er president i Juntaen i Sevilla, regjeringssjef i den folkerikeste landsdelen Andalucía, hvor PSOE fikk sitt største tilskudd av stemmer. Hun har et veldig vanskelig forhold til Podemos i Andalucía, hvor hun etter valget i mars måtte støtte seg på Ciudadanos for å kunne styre. Og hun er en utfordrer for Sánchez som partileder.

Hvis et samlet Spania kommer på forhandlingsbordet er det utelukket å forhandle med Podemos, sa Díaz valgnatta. Sánchez svarte straks at det er han som generalsekretær og landsstyret i partiet som avgjør hvem man kan samarbeide med.

Men frykten i PSOE er videre. Partiet kan bli spist eller smuldre opp i et samarbeid med noen så uforutsigelig som Podemos. Forrige søndag og mandag samlet «baronene» seg i Madrid, deriblant Díaz, til møte landsstyret. Podemos må skrinlegge alt snakk om folkeavstemning i Catalonia før det er snakk om samtaler med dem, fikk Sánchez høre fra «baronene».

Sánchez fikk også et annet varsko. Han vil utsette den kommende kongressen i partiet, hvor han står til gjenvalg som leder, til regjeringsforhandlingene er over, noe som kan vare helt til i mars. Om han skulle klare å bli statsminister, regner han den politiske skalpen sin for reddet. Men han fikk nei. Kongressen må avholdes snarlig, og da kan han få sparken etter et valg hvor partiet gikk tilbake fra 110 til 90 seter i Deputertkongressen. Spenningene innad i partiet er kraftige, og Sánchez er fratatt nesten alt politisk armslag.

Før en statsminister er innsatt kan vi få en forsmak på hva som vil komme når presidenten i Deputertkongressen skal velges. I første omgang får PP flest, men ikke nok stemmer. I andre omgang, i valget mellom en president fra PP eller PSOE, kan flertallet stemme på en folkevalgt fra PSOE. Men da har antakelig PSOE gjennom forhandlinger satt sammen et presidentskap, «Bordet» som det kalles, som gjenspeiler partimangfoldet. Presidentskapet har makt når det gjelder hva som kommer på dagsorden, særlig når ingen har flertall i salen. Forhandlingene om presidentskapet kan bli forspillet til regjeringsforhandlingene.

Hvis ikke Spania har en statsminister når våren setter inn, må kong Felipe utskrive nyvalg. Podemos ønsker dette, i håp om å gjøre det enda bedre. «Baronene» i PSOE er denne helga sikre på at det blir nyvalg, slår avisa El País fast, men Sánchez håper ennå å unngå det.

Alt dette viser hvordan Spania knaker i sine politiske sammenføyninger i overgangen til en ny politisk kultur, som gjenspeiles i det nye partimønsteret. På venstresida har velgerne gjort opprør gjennom Podemos, på høyresida gjennom Ciudadanos.

Men, her er mange men: De nye partiene er ikke sterke nok til å overta plassene til de gamle, og de nye står i motsetning til hverandre. Verken høyresida eller venstresida har politisk overtak. Både til høyre og venstre er gammelt og nytt splittet. Det er enda mer innfløkt, fordi utenom dette lever noen landsdeler, som Catalonia og Baskerland, sine egne politiske liv.

Podemos vant, gjennom sine underbruk, en oppsiktsvekkende seier i Catalonia og Baskerland. De lovte katalanerne folkeavstemning om uavhengighet. Baskerne la merke til dette, fordi Podemos mener prinsipielt at alle bør ha rett til å avgjøre sin skjebne i en reformert grunnlov. I det samme stjal de stemmene fra nettopp de som kjemper for uavhengighet i begge landsdeler. Kravet om folkeavstemning er det som sperrer for alle politiske forhandlinger mellom Podemos og partiene PSOE, C's og naturligvis PP. Men, om enn Podemos regnes som ytre venstre i politikken, har partiet vist seg som svært så pragmatisk.

Íñigo Errejón, en av Spanias dyktigste politiske analytikere og strategen bak valgkampen til Podemos, svarte kort og utfyllende til de andre partiene etter valget:

- De som ikke lytter til Catalonia er ikke i stand til å holde Spania samlet.

I dette møtes de to krisene. Statsviteren Errejón mener at Rajoy (og Sánchez) ikke har forstått hva som lenge har kokt i Catalonia fordi de ikke har lyttet og analysert budskapet fra folket der i nordøst. Derfor har de ikke hatt noen kloke politiske svar. Statsministeren har ikke svart i det hele tatt, taus som folk fra landsdelen Galicia går for å være. Han har bare sendt spørsmålet om folkeavstemning i Catalonia til Grunnlovsdomstolen. Etter Grunnloven er det bare Spanias regjering som kan utskrive folkeavstemning, og da skal alle spanjoler delta. Men lover endres med politiske vedtak. Nå trenger landet reform.

I Catalonia er det absurd krise. Etter valget i september har de folkevalgte ennå ikke klart å innsette president i Generalitat, landsdelens regjering. Sittende president, den borgerlige nasjonalisten Artur Mas utskrev nyvalg og ville gjøre dette til folkeavstemning om uavhengighet. Han vant valget i antall folkevalgte såvidt, men forkjemperne for uavhengighet fikk ikke flertallet av stemmene.

For å bli innsatt som president på nytt, stilte den borgerlige Mas opp i valgforbundet Junts pel Sí («Sammen for Ja») sammen med venstrepartiet Republikansk Venstre (ERC). Men han er også avhengig av støtte fra den anti-kapitalistiske bevegelsen Kandidaturet for Folkelig Samling (CUP), en slags «folkefront» i marxistisk tradisjon, som har hentet navnet fra Salvador Allende og Unidad Popular i Chile. De misliker den borgerlige Mas, og vil ha Catalonia som en uavhengig sosialistisk republikk. Deres ti folkevalgte av 135 er avgjørende. I romjula sammenkalte CUP sine medlemmer til allmøte i byen Sabadell, hvor 3030 personer skulle avgjøre valget av president i Catalonia. Det ble uavgjort: 1515 stemmer for og 1515 stemmer mot Mas.

Denne helga er det nye møter i CUP for å forsøke å avgjøre skjebnen til Mas. Hans veikart for et uavhengig Catalonia må ligge på is. Nyvalg kan bli eneste utvei. Men uansett om har skulle bli gjeninnsatt, vil han ikke på lenge ha noen å forhandle med i Madrid.

Spania opplever den verste politiske krisa i demokratiet, på toppen av økonomisk og sosial krise, og står uten ledere.