HISTORISK SKIFTE: Spanias statsminister Mariano Rajoy foran søndagens valg. Foto: AFP / NTB / MIGUEL RIOPA
HISTORISK SKIFTE: Spanias statsminister Mariano Rajoy foran søndagens valg. Foto: AFP / NTB / MIGUEL RIOPAVis mer

Spania ved veiskillet

Spania står ikke foran en revolusjon, men et historisk skifte i sitt politiske liv som kan få følger utover Europa.

Kommentar

Det var et stygt farvel med det gamle partimønsteret som utspilte seg på spanske fjernsynsskjermer seint tirsdag kveld. Fra Grunnloven av 1978 gjeninnførte demokratiet har det konservative Folkepartiet (PP) (med forgjenger) og det sosialdemokratiske Sosialistpartiet (PSOE) vekslet på å regjere, uten andre utfordrere enn hverandre. Statsminister Mariano Rajoy fra PP, med blått slips, møtte opposisjonslederen Pedro Sánchez fra PSOE, med rødt slips, i det eneste ordskiftet som statsministeren har villet delta i foran det historiske parlamentsvalget søndag.

I mer enn to timer angrep og avbrøt de hverandre, utvekslet fornærmelser og snakket i munnen på hverandre så det var nesten umulig for velgerne å få med seg hva de sa, mens ordstyreren satt taus uten å gripe inn. Et høydepunkt i denne «krenke-kvelden» kom da Sánchez - for flerfoldigende gang - tok opp korrupsjonen i PP og rundt Rajoy. Han mente statsministeren av anstendighet burde ha gått av to år tidligere.

- Hvis De vinner er kostnaden for demokratiet enorm, fordi statsministeren bør være en anstendig person, og De er det ikke, utbrøt opposisjonslederen - etterfulgt av et øyeblikks sjelden stillhet.

- Så langt har vi kommet! De kommer til å tape valget, man kan komme seg etter et nederlag i valg, men De vil ikke komme dem etter denne sjofle uttalelsen, jeg godtar den ikke, det var smålig, uverdig og stakkarslig, og De kommer aldri til å komme til hektene igjen fra dette, svarte statsministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To som burde ha deltatt, men ikke fikk lov, kalte ordskiftet for «epilogen for en epoke». Lederne for de to nye partiene, Podemos og Ciudadanos, henholdsvis Pablo Iglesias og Albert Rivera, fikk ikke delta ved bordet, men var i høyeste grad til stede. Sánchez snakket til velgerne nær Podemos, som PSOE sårt trenger, om korrupsjon og arbeidsløse. Rajoy snakket om å gjenopprette økonomien etter sosialistenes angivelige vanstyre til velgerne nær Ciudadanos. De to nye partiene, som har oppstått som svar på økonomisk krise og avslørt korrupsjon, truer hvert sitt av de gamle partiene. Iglesias oppsummerte munnhoggeriet etterpå: «Albert og jeg er ideologisk uenige i mye, men ingen har sett oss håne hverandre på dette viset.»

Dette er det mest spennende valget til Deputertkongressen noensinne, med to nye partier som truer de to gamle, og hvor Spanias samhold står på spill gjennom de katalanske nasjonalistenes krav om å bli egen stat. Etter valget må de folkevalgte drøfte en grunnlovsreform på grunn av Catalonia. Og baskerne følger nøye med.

I slutten av november lå tre partier likt på ei meningsmåling i El País: PP fikk 22,7 prosent, Ciudadanos 22,6 prosent og PSOE 22,5 prosent, mens Podemos lå litt bak med 17,1 prosent. Bare femten dager seinere får PP 25,3 prosent, PSOE 21,0 prosent, Podemos 19,1 prosent og Ciudadanos 18,2 prosent, ifølge samme institutt. Denne og sju andre målinger som er de siste lovlige før valget, spår alle PP som det største partiet. Men når de 350 setene for de folkevalgte skal fordeles er PP i samtlige målinger langt fra de 176 som gir reint flertall; partiet ligger an til mellom 103 og 128.

Velgerne dømmer for første gang partiene til samarbeid. Men hvem med hvem? Og så gjør nasjonalistene i Catalonia og Baskerland maktspillet enda mer innfløkt.

Det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV) advarer baskerne mot et regjeringssamarbeid mellom PP og Ciudadanos. For konservative baskere er sosialister og venstrepartiet Podemos mer spiselig.

Forkjemperne for et uavhengig Catalonia, som er både konservative og på ytre venstre, advarer også mot et samarbeid «mot Catalonia» mellom Rajoy og Rivera. Litt ironisk er Rivera katalaner, og partiet oppsto i Catalonia under navnet Ciutadans.

Sittende regjeringssjef i Catalonia, Artur Mas, og uavhengighetsforkjemperne har ennå ikke klart å danne ny regjering etter valget i september, hvor de fikk flest folkevalgte, men ikke flest stemmer.

Nå har de fått ei varm potet i hendene fra Podemos, som lover katalanerne folkeavstemning om uavhengighet. Podemos, med ulike underbruk i landsdelene, har fått med seg den tidligere bankokkupanten, og nå overmåte folkekjære, ordføreren i Barcelona Ada Colau. Hun står fram med Iglesias, snakker om vennskapet mellom Barcelona og Madrid og ber Madrid «igjen bli vår hovedstad». Da knytter det seg i magen på nasjonalistene som ikke vil ha annen hovedstad enn Barcelona. Men med Colau kan Podemos bli størst i Catalonia!

Revolusjon blir det ikke, men et kraftig politisk skifte kommer i et stort land i Europa.
Framtida for Catalonia - og Baskerland - er i spill, og dermed vil følgene kunne nå EU og NATO. Spania er ved et politisk veiskille.