Tegning: Finn Graffr
Tegning: Finn GraffrVis mer

Spanias farlige pensjonister

Pensjonene i Spania utgjør ei tidsinnstilt bombe både økonomisk og politisk, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

MÁLAGA (Dagbladet):

Lørdag 17. mars måtte den spanske statsministeren, Mariano Rajoy, se hundretusener av pensjonister og kommende pensjonister demonstrere i gatene i byer over hele landet på tross av snødrev, regn og uvanlig kulde de fleste stedene. Synet må ha vært skremmende, for blant de mange besteforeldrene som for første gang i sitt liv deltok i en demonstrasjon, har Rajoy og det konservative Folkepartiet (PP) mange kjernevelgere. Og pensjonistenes opprør kom bare ei drøy uke etter de historiske demonstrasjonene på kvinnedagen 8. mars med krav om politiske tiltak for likestilling.

Pensjonistene krever «anstendige pensjoner», og mange krever å «pansre» rettighetene til pensjon i Grunnloven, intet mindre! Det siste vil gjøre det vanskeligere for regjeringer å bruke pensjonistene som salderingspost i statsbudsjettet. Pensjonistene mener årets økning på 0,25 prosent er en vits. Pensjonene har stått stille mens Spania har kjempet med økonomisk krise. Tidligere økte pensjonene i takt med prisene. Men en reform opphevet dette i 2011 og hevet samtidig pensjonsalderen fra 65 til 67 år.

EU har i flere år arbeidet med å få pensjonsordningene i medlemslandene i balanse. Spania er et særdeles håpløst tilfelle av underfinansiering av de offentlige pensjonsordningene. Alderspyramiden er faretruende. Snart skal de store barnekullene fra 1950-tallet, de største og lengstlevende i landets historie, slutte å arbeide og de minste barnekullene i landets historie overta byrdene med å betale for dem. I 2022 eller 2023 kommer det store smellet, dersom man ikke tar noen drastiske grep.

I dag utgjør en gjennomsnittlig pensjon halvparten av gjennomsnittslønna. Hvis dette skal fortsette må innbetalingene øke fra 21 til 47,8 prosent av lønna i gjennomsnitt i 2050. Hvis utbetalingene til pensjonistene fryses på dagens nivå, vil pensjonene synke til 22,6 prosent av gjennomsnittlig lønn. Dette sier ny rapport fra Pengefondet. Det første kan være oppskrift på et skatteopprør, det andre kan utløse en politisk revolusjon.

Fram til 2050 må Spania ta inn 5,5 millioner nye innvandrere som skal arbeide og betale sine bidrag til pensjonsordningene, foreslår Pengefondet. Det vil innebære å øke folketallet i Spania med 12 prosent! Her nytter det ikke med «en streng, men rettferdig» innvandringspolitikk, som det heter seg i Norge. For den saks skyld nytter det heller ikke å åpne grensene på vid vegg, fordi disse innvandrerne må finne sin plass i spansk arbeidsliv; det nytter ikke med flere papirløse gateselgere.

Spanjolene måtte tåle store lidelser under krisa. Det begynte som finanskrise, fortsatte som gjeldskrise og endte i sosial krise. Framfor alt ble Spania rammet av boligbobla som sprakk, etter en helt uansvarlig politikk som tillot vill spekulasjon i boligbygging. Uansvarlige banker satt igjen med tomme leiligheter, arbeidsfolk mistet jobbene. Men folk fant seg i nødvendige innstramminger.

Nå har Spania snudd. Veksten i verdiskaping var 3,1 prosent i 2017, næringslivets inntjening økte 5,1 prosent og aksjeutbyttene økte 11,7 prosent, skriver avisa El País. Men dette gjenspeiles ikke i dagliglivet til millioner av spanjoler, som i dag har dårligere levekår enn før krisa. Spania er et av de landene som har hatt sterkest økonomisk vekst i EU, men et land hvor de sosiale ulikhetene bare øker. Andelen arbeidsledige har gått ned, men den er fortsatt skrekkelig høy. Den ventes å synke med to prosentpoeng til 15,4 prosent av arbeidsstyrken i år. Men mange jobber deltid og med midlertidige avtaler.

Når krisa er snudd til oppgang, er det ikke overraskende å se folk kreve sitt stykke av den kaka som de har vært med på å bake. Den største gruppa av pensjonister, men ikke flertallet, har en minstepensjon, som utgjør mellom 600 og 900 euro (om lag 5700 og 8500 kroner) i måneden. Dette skal ofte mette flere munner. Gjennomsnittlig pensjon er 932,30 euro (8857 kroner).

Rajoy sa etter demonstrasjonene at hans regjering er den eneste som kan garantere økte pensjoner, men ikke høyere enn det landet er i stand til å tåle. Likevel, om han og PP skal fortsette å styre, noe som virker nær umulig på meningsmålingene, så må han gjøre flere vedtak som han ikke liker. Han må øke skattene og pensjonsinnbetalingene for de rikeste, forlenge arbeidslivet, få flere i arbeid, skaffe innvandrere og ta tak i korrupsjonen, som særlig har rammet hans parti og som har vakt utbredt raseri.

Besteforeldre som trosser snø og regn er ikke noe man politisk kan våge å vise ryggen. De utgjør ei stadig voksende - og stadig dyrere - velgergruppe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook