Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Spansk håp om regjering

Spanske partier har ikke lært kunsten med å inngå parlamentariske forlik, de står fast på sine krav som de vet de ikke kan få flertall for, skriver Einar Hagvaag.

AVTALE: Statsminister Pedro Sánchez og lederen i Podemos, Pablo Iglesias, har ført samtaler i ukevis om å gi Spania ny venstreregjering. Det har bølget fram og tilbake. I uka som kommer avgjør Deputertkongressen om Sánchez lykkes. Han må få støtte fra flere enn Iglesias. Foto: PIERRE-PHILIPPE MARCOU / AFP / NTB Scanpix
AVTALE: Statsminister Pedro Sánchez og lederen i Podemos, Pablo Iglesias, har ført samtaler i ukevis om å gi Spania ny venstreregjering. Det har bølget fram og tilbake. I uka som kommer avgjør Deputertkongressen om Sánchez lykkes. Han må få støtte fra flere enn Iglesias. Foto: PIERRE-PHILIPPE MARCOU / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Håpet om å få innsatt en statsminister i Spania etter valget 28. april er igjen tent. Faren for å måtte avholde enda et nyvalg minsket fredag kveld. Det er virkelig i siste liten. Den fungerende statsministeren, Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE), som har ledet et forretningsministerium, skal mandag holde sin tale i Deputertkongressen hvor han legger fram sitt politiske program. Etter et ordskifte skal de 350 folkevalgte stemme over å innsette eller avvise ham som ny statsminister. For å bli innsatt trenger han reint flertall, 176 stemmer. Dersom han ikke oppnår dette, blir det ny avstemning torsdag, og da trenger han bare enkelt flertall, altså flere som stemmer ja enn nei, og han kan da bli statsminister takket være avholdende stemmer.

Sánchez og PSOE vant valget i april med 28,7 prosent av stemmene og økte fra 85 til 123 seter i Deputertkongressen. Det var den første seieren i et landsdekkende valg på 11 år for sosialdemokratene. Men det mangler mye på reint flertall. Sánchez ville vente med å forsøke å danne regjering for ikke å forstyrre valget til Europaparlamentet 24. mai, da det også var valg i kommunene og i flere landsdeler.

Men hele tida har det pågått samtaler og forhandlinger med valgforbundet Unidas Podemos (UP) på ytre venstre. UP fikk 42 folkevalgte. Med støtte fra disse har Sánchez bare 165 stemmer i salen og mangler 11 på reint flertall. Spørsmålet har vært om PSOE skulle regjere i mindretall aleine, med støtte fra UP, eller søke regjeringssamarbeid med dem.

Lederen i Podemos, Pablo Iglesias, har krevd regjeringssamarbeid og posten som visestatsminister. Men Sánchez ønsker ikke Iglesias som «statsminister B», som utad og innad i regjeringskollegiet, i inn- og utland, kunne skape splid og uro. Mandag erklærte Sánchez brudd og forhandlingene for avsluttet.

Fredag kveld gjorde Iglesias kuvending og trakk kravet om å bli visestatsminister i en video han la ut på nettet. «Jeg vil ikke være påskuddet for å ikke danne en venstrekoalisjon», sa han. Det kom som en gledelig overraskelse på sosialistene.

Innad i PSOE har Sánchez fullmakt til å velge sine statsråder. Podemos har krevd å få utpeke sine i ei samarbeidsregjering. I løpet av uka har PSOE gått fra å gå med på «teknokratiske» statsråder fra UP til å godta «dyktige», det vil si «politiske», statsråder som Podemos foreslår fra sitt øverste politiske sjikt, men altså ikke Iglesias. Iglesias krever å få et antall taburetter som står i forhold til antall stemmer UP fikk, omtrent halvparten så mange som PSOE. Med dagens antall statsråder, som er 17, blir det minst åtte. Dersom antall folkevalgte skal måle styrken, har UP bare en tredel av setene i forhold til PSOE.

Uansett litt fortsatt krangling på venstresida uttalte Adriana Lastra, som er nestleder i PSOE, lørdag at hun er «overbevist» om å få til en regjeringsavtale med Podemos. Men så? De to har ikke flertall sammen.

Egentlig ville det mest naturlige regjeringssamarbeidet ha vært mellom PSOE og mellompartiet Ciudadanos (Cs), som fikk 57 seter. Sammen har de reint flertall i salen og kunne ha sikret stødig regjering i fire år. I april 2016, etter valget i desember 2015, inngikk de to partiene en regjeringsavtale, men da valgte Iglesias og Podemos å ikke støtte Sánchez. Han ville i stedet tvinge fram et nyvalg hvor han håpte å gjøre Podemos større en PSOE. Det slo helt feil for Podemos.

Nå er det lederen i Cs, Albert Rivera, som sier et utvetydig nei til å støtte Sánchez. Mot mye murring og utmeldinger i dette som var et sosialliberalt mellomparti, har Rivera dratt partiet ut på høyresida for å forsøke å overgå det konservative Folkepartiet (PP). I valgkampen var budskapet fra Rivera å avsette Sánchez gjennom å samarbeide med PP og Vox på ytre høyre, et samarbeid som de tre partiene har gjennomført i landsdelen Andalucía.

Eldre politiske vismenn har oppfordret både Folkepartiet og Ciudadanos til å stemme avholdende i andre avstemning for å gi Spania regjering og ikke tvinge fram et fjerde valg på like mange år. Men ørene til partilederne, Pablo Casado i PP og Albert Rivera i Cs, har vært døve. De ønsker å nagle Sánchez ved å gjøre ham avhengig av ytre venstre og katalanske og baskiske nasjonalister. Spanske partier har ikke lært hvordan et land må styres når ingen partier har flertall aleine.

Med en avtale med Unidas Podemos kan Pedro Sánchez innsettes i andre valgomgang ved hjalp av støtte fra mindre partier i landsdelene Cantabria og Valencia, dersom mange nok av nasjonalistene i Catalonia og Baskerland avstår fra å stemme. Men særlig katalanerne er da fristet til å kreve motytelser som Pedro Sánchez ikke kan godta.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media