Spansk romantikk

Notaker er et strå kvassere enn Faldbakken i høstens boklige Andalucía-oppgjør.

BOK: Å sette Henry Notakers «Andalucía» opp mot Knut Faldbakkens «Andalucía» er litt som å sammenlikne konjakk med brandy. Ikke dermed sagt at det ene er bedre enn det andre - konjakk er godt ved siden av kaffen, brandy er tross alt ikke så verst i kaffen.

Sydenliv

Når det likevel er interessant med en sammenlikning, er det ikke bare fordi markedet er overlappende, men også fordi bøkene avdekker ulike inngangsportaler til det tidligere mauriske storriket helt sør i Spania. Notaker starter med å si at refleksjonene i boka ikke er ment som endelige svar og avslutter med en betimelig påminnelse: «Det er lett å drive gjøn med 'Syden'. Det skal jeg ikke gjøre.»

Faldbakken er derimot langt mer sikker i sin sak og starter boka med en raljering over norske sydenturister - som foretrekker det han kaller Det første Spania : «Virkelig å reise involverer ganske andre ting ,» slår Faldbakken fast, før han tar på seg godskoene og stikker til fjells med kona. Denne prippenheten gjør kanskje at bøkene har hvert sitt marked likevel.

Historisk reise

Selv om Faldbakkens bok har form av en påsketur i det spanske fjellet, går han raske omveier via mange av de samme historiske og samtidige fenomenene som Notaker: Den mauriske arkitekturen i byer som Sevilla, Granada og Córdoba, den globaliserte tapaskulturen, olivendyrkelsen, sherryen, flamencoen!

Forskjellen er at Notaker tilbyr mye mer. Det får også konsekvenser for hva slags Spania vi blir invitert inn i. «Granada var i århundrer en by hvor ulike folkeslag og religioner levde side om side; jøder, kristne og muslimer, til og med sigøynere, eksisterte i en relativt fredelig sameksistens, under maurernes styre,» skriver Faldbakken.

Notaker understreker i langt større grad ordet «relativt» og bruker mye plass på å beskrive de etniske spenningene som eksisterte. Bildet blir todimensjonalt og utfordrer den spanskesyken som spesielt Andalucía har vært et offer for: Romantiseringen.

Det europeiske bildet av Andalucía var lenge preget av ren forakt, men på 1800-tallet nøt Sør-Spania godt av den romantiske bølgen som oversvømte kontinentet: «Det var det eksotiske bildet av ubekymrede, sensuelle, nesten frivole mennesker, og dette bildet dominerer fortsatt våre oppfatninger,» skriver Notaker i sitt forsøk på å avkrefte myten som blant annet Bizets opera «Carmen» har vært med på skape. Faldbakken er derimot med på å befeste en slik stereotypi ved sin ukritiske holdning, kombinert med begrepsbruk som «pittoresk», «hemmelig» og «det virkelige Spania».

Det er et lite paradoks. Faldbakken-familien har kjøpt seg hus i Spania. Man skulle tro det tok lurven av det verste svermeriet. Men nei, foreløpig er Faldbakken en anelse mer spansk enn spanjolene sjøl.

Bismak

Notakers billedrike guide er bredt anlagt, ambisiøs og grundig. Faldbakken blir til sammenlikning litt tynn og luftig. Og med boka følger det en anelse bismak (som med brandy). Men kanskje tar man bare to oppbyggelige og harmløse reisebøker i overkant alvorlig. På den annen side: Det er kaldt, mørkt og surt ute. Syden er ikke til å spøke med.