FÅR DET SOM HAN VIL: Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
FÅR DET SOM HAN VIL: Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Siv Johanne Seglem / DagbladetVis mer

Spår tøffere tider

Sentralbanksjef Øystein Olsen er ikke mannen som spår skipskatastrofer og plutselig død. Men i tråd med sin natur forbereder han folk på tøffere tider, skriver Stein Aabø.

Meninger

Etter de siste årstalene fra sentralbanksjefen var det flere som ventet et mer konsentrert budskap enn det Øystein Olsen kom med i går. Tidligere år har han kommet med kontroversielle utspill som at handlingsregelen skulle endres fra 4 til 3 prosent. Det ble skutt ned før årstalens gjester hadde satt seg til bords på Grand Hotell. Den samme skjebne led forslaget fra Olsens forgjenger, Svein Gjedrem, da han forlangte en skjerpet boligbeskatning. Skutt ned, før middag, det også. I fjor etterlyste Olsen bedring i produktiviteten, siden vi angivelig jobbet kortere enn grekere. Det var ikke et budskap som provoserte politikere, bare den høyt sysselsatte befolkningen og deres fagforeninger.

Men se om ikke utspillene og formaningene har hatt sin virkning. Etter Gjedrems tordenskrall om økt boligbeskatning, har bankene økt sin rentemargin. Sett fra de fleste låntakeres lommebok er det en inndragning av kjøpekraft på linje med en boligskatt. Etter Olsens forslag om å redusere bruken av oljeformuen fra fire til tre prosent, så bruker ikke regjeringene mer enn tre prosent. Og etter snakket om synkende produktivitet i fjor, har ikke Siv Jensen, nå finansminister, snakket om stort annet. Hun har til og med satt ned en produktivitetskommisjon, stappfull av mennesker som tenker akkurat som Øystein Olsen. Hans bønner er hørt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et år som 2014 kunne ikke Olsen komme unna 1814, Grunnlovens tilblivelse, Napoleonskrigene, uår og nød. Den gang var nordmenn fattigfolk som levde sine liv i enkle, for ikke å si usle kår. Nå lever vi i sus og dus og har alle en million kroner hver på bok om oljefondet på 5000 milliarder ble splittet på oss alle.

Klassereisen har ikke skjedd uten kriser og brudd. Men jevner vi ut grafene, ser det nesten ut som et lineært eventyr. Særlig etter årtusenskiftet har Norge vunnet i internasjonal Lotto. Kina har kjøpt våre råvarer til svært høy pris og solgt sine produkter til oss for svært lav pris. Bytteforholdet i internasjonal handel kunne ikke vært bedre, sett fra vår side. Mens EU-landene har 26 millioner arbeidsledige, har vi bare noen titusener i ledighetskø. Mens arbeidstakeres reallønn i USA og Tyskland knapt har steget siden årtusenskiftet, har norske reallønninger økt formidabelt. Og fordi andre land har det så strevsomt, vil det norske rentenivået forbli lavt i overskuelig tid. EU-landenes nød er vårt brød.

Nå mener sentralbanksjefen at bildet for norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. «Vi kan ikke regne med at vårt bytteforhold overfor utlandet vil fortsette å bedre seg. Investeringene på sokkelen er i ferd med å flate ut. Produksjonsveksten i Fastlands-Norge har avtatt.»

Omveltningene vil neppe komme brått. Men når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil det bli behov for omstillinger. Derfor bør samfunnsaktørene være føre var. Partene i arbeidslivet bør holde igjen i lønnsutviklingen. Alle bør jobbe smartere. Næringslivet bør lete etter nye markeder.

I slike, omskiftelige tider, er institusjonene viktige å ha på plass. Norges Bank er en av de viktigste institusjonene. Den er bankenes bank. Den fastsetter renta slik at økonomien blir mest mulig stabil. Norges Bank styrer dessuten oljeformuen. Verdien av fondet vil svinge med skiftende tider. Sist opplevde vi det under finanskrisa, da verdien sank med mange hundre milliarder kroner. Men så har det gått opp igjen.

Den årlige gjennomsnittlige avkastningen er nå nesten 4 prosent, slik handlingsregelen forutsetter. Dermed er avkastningen høyere enn bruken. Samtidig er det klart av avkastningen er avhengig av hvor høy veksten blir i verdensøkonomien. «Veksten i verdensøkonomien kan stoppe opp. Stater kan unnlate å betale renter på sin gjeld. Eiendommer kan falle i verdi når bobler sprekker», sa sjefen i går. Av disse grunner mener han at Statens Petroleumsfond Utland fortsatt bør styres samlet av Norges Bank. Det var det nærmeste han kom med en kilevink til høyrepolitikere som har antydet at fondet kanskje burde deles.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook