Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Norsk Faglitterær Forfatterforening

Sparker beina under ny litteratur

Kan bøker være i ferd med å miste en av sine viktigste roller?

VANLIGE HOLDNINGER?: Et av Norsk Faglitterær Forfatterforenings medlemmer sier hun mener bloggere burde holde seg til blogging – og ikke skrive bøker. Det er oppsiktsvekkende å mene at en slags gruppe, «bloggerne», bør holde seg borte fra forfattervirket, skriver innsender. Her er bloggerne Caroline Berg Eriksen, Linnea Myhre, Julianne Nygård, Martine Lunde, Sofie Caroline Nilsen og Anniken Jørgensen på TV2s høstlansering i 2019. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
VANLIGE HOLDNINGER?: Et av Norsk Faglitterær Forfatterforenings medlemmer sier hun mener bloggere burde holde seg til blogging – og ikke skrive bøker. Det er oppsiktsvekkende å mene at en slags gruppe, «bloggerne», bør holde seg borte fra forfattervirket, skriver innsender. Her er bloggerne Caroline Berg Eriksen, Linnea Myhre, Julianne Nygård, Martine Lunde, Sofie Caroline Nilsen og Anniken Jørgensen på TV2s høstlansering i 2019. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Bøker sliter. Forlag strever. Et av dem gikk nettopp konkurs. Det er færre enn før som kjøper bøker, flere av oss går til strømming av lyd og bilde istedenfor å lese. Det gjelder ikke minst de unge.

Forrige uke lanserte Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFFO) en etisk sjekkliste for sakprosabøker. Målet er å få forfattere og forlag til å reflektere over etiske problemstillinger i arbeidet med verkene.

Det høres fint ut, men kan fort bli feil når noen utroper seg til moralske voktere. Foreningens utvalg ber blant annet forfattere og forlag spørre seg om noen vil reagere negativt på boka – det være seg enkeltpersoner, grupper av unge, minoriteter eller andre sårbare grupper. I så fall mener de en bør tenke seg om. Man har «ytringsansvar» ble det sagt på lanseringen.

Men å kunne provosere, og til dels krenke, er grunnleggende verdier ved ytringsfriheten, og har vært en av bokas hovedoppgaver. Forfattere og forlag må kunne tråkke på noen tær uten å få et etikkhefte i trynet av det etablerte litterære miljø. Selv om sjekklista er formulert som spørsmål, kan den lett misbrukes som våpen til å slå ned på ting en ikke liker.

Resultatet kan bli at færre tør gå utenfor normen, at forfattere og forlag blir feige og politisk korrekte.

I dag sier folk hva de vil på podkast, blogg og sosiale medier. En strengere holdning til boka risikerer å hekte den av samfunnsutviklingen og kan i verste fall innebære en aksept av at boka har utspilt en av sine viktigste roller gjennom historien.

Dette ønsker jo ikke NFFO eller personene i dets utvalg. Men jeg lurer på om de ønsker noe annet: Nemlig å beholde sakprosaboka litt for seg selv, for de innvidde, for de få. Det er jo snakk om en medlemsforening. Det kom tydeligst til uttrykk da et av utvalgets medlemmer, Anne Bitsch, på lanseringen sa at hun mener bloggere burde holde seg til blogging – og ikke skrive bøker.

I grunnen er det oppsiktsvekkende å mene at en slags forestilt enhetlig gruppe – «bloggerne» – bør holde seg borte fra forfattervirket. Men jeg tror ingen i salen ble spesielt overrasket over det Anne Bitsch sa – dette er vanlige holdninger i bransjen.

Men holdningen er i utakt med markedet og unge bokkjøperne. Ofte er det forfatterne som også blogger, som frister de unge i dag.

Jeg jobbet i Panta forlag da vi så lange køer av unge mennesker som ventet på å få kjøpe en signert utgave av Bare en natt til, av blogger og forfatter Anniken Jørgensen. Hennes fortelling om tenårenes kjærlighetssorg, var betydningsfull for tusenvis. Etter jul fikk boka en opptur – det var tydelig at mange unge byttet julegavene sine inn i boka til Jørgensen, fortalte bokhandlere.

Det de fleste husker fra Jørgensens bok, er imidlertid at en av personene fra hennes ungdomsmiljø følte seg utlevert, og forsøkte å stoppe boka rettens vei.

Det klarte han ikke. Men det satte i gang en debatt om hvor grensen går for hva man kan skrive om andre i ei bok om seg selv. Folk rundt Jørgensen hadde problemer med å forstå at hun hadde gjort noe galt. Det var snakk om en detalj mange visste, noe fullt lovlig en person som selv søkte offentlig oppmerksomhet, skal ha gjort i ungdomstida. Dette mente Jørgensens folk var noe man kunne skrevet på sosiale medier når som helst.

Jeg sa noe om dette på lanseringen til NFFO, for å spørre om sjekklista kan være på kant med samfunnsutviklingen.

Svarene bar preg av floskler og forutinntatthet. Det ble sagt noe om «seriøse forlag» og «troverdig litteratur» – ord som skaper skille mellom noe som er innenfor og utenfor.

Anne Bitsch hadde allerede sagt hvem hun mente bør holdes utenfor. Deler NFFO Bitschs holdning om at «bloggere» ikke bør skrive bøker? Er det grunnen til at ingen av medlemmene i utvalget var såkalte bloggere? Det er gode grunner til å inkludere bestselgende forfattere som faktisk engasjerer unge – på papir og nett – i diskusjonene om boketikk. For enten en vil eller ei, kan det hende de er en del av framtida.

Skal man ekskludere de mest populære forfatterne i store samfunnsgrupper fra det gode selskap, vil NFFO sparke beina under mye av sin egen målsetting, som er å fremme sakprosaboka.

I verste fall vil den etiske sjekklista føre til at nye forfattere, som behersker dagens medievirkelighet på nett og sosiale medier, vegrer seg for å benytte boka som medium, av frykt for å bli utstøtt av det etablerte. Da vil vi ende opp med færre modige utgivelser, et bokmarked i ytterligere trøbbel, og unge folk som heller går til strømming og sosiale medier enn bokhandelen.

Problemet med at NFFO legger føringer for forfattere og forlag, forsterkes av at foreningen både har definisjonsmakt ved å representere en slags kulturelite, og samtidig sitter på fordelingen av en av bransjens virkelig store pengesekker.

NFFO deler i år ut 90 millioner i stipend til forfattere og oversettere. Det er ikke rart hvis forfattere, av den ene eller andre sorten, både har NFFOs pengesekk og foreningens etiske sjekkliste i bakhodet på samme tid, og at dette kan påvirke en som nøler med å skrive noe kontroversielt.

La oss være forsiktige med all bremsing av ytringer i bokform. Spesielt når samfunnet beveger seg i motsatt retning. La oss inkludere de mest populære forfatterne til den nye generasjonen bokkjøpere. Og la oss heller leve med at det skulle komme noen åpenlyse sleivspark i offentligheten, fordi det er bedre enn selvsensur eller skjult baksnakking i kjellerleilighetene.

La forfattere og forlag være lekne, uredde og nyskapende.

Hele Norges coronakart