SPEIDER: Flere av heltene fra tungtvannsaksjonen var tidligere speidere. Bildet er fra markeringen på 70-årsdagen. Æresgjest under markeringen var den siste gjenlevende av tungtvannssabotørene, Joachim Rønneberg. Her sammen med General Sir Richard Shirreff (t.v.) og forsvarssjef Harald Sunde (t.h.).
Foto: Marte Christensen / NTB scanpix
SPEIDER: Flere av heltene fra tungtvannsaksjonen var tidligere speidere. Bildet er fra markeringen på 70-årsdagen. Æresgjest under markeringen var den siste gjenlevende av tungtvannssabotørene, Joachim Rønneberg. Her sammen med General Sir Richard Shirreff (t.v.) og forsvarssjef Harald Sunde (t.h.). Foto: Marte Christensen / NTB scanpixVis mer

Speiderne og tungtvannsaksjonen

Å sette likhetstegn mellom speiderbevegelsen og nazismen er en stor feilslutning.

Meninger

Så er NRKs seersuksess «Kampen om Tungtvannet» over. Men kampen om sannheten om speiderbevegelsen og nazismen er ikke over. Flere tungtvannssabotører var speidere. Ny forskning hevder at mange speidere naturlig gikk over til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, fordi de begge hadde et militært opphav. Å sette likhetstegn mellom speiderbevegelsen og nazismen er en stor feilslutning som ikke må få slå rot i den norske offentligheten. Speiderbevegelsen tok avstand fra nazismen og er i dag verdens største fredsorganisasjon for barn og unge.

De avdøde blant tungtvannsabotørene med speiderbakgrunn: Knut Haugland, Fredrik Kayser og Kasper Idland, i tillegg til oberst John Skinner Wilson (senere mangeårig leder for verdensspeiderforbundet) hadde antagelig snudd seg i graven over professor i idéhistorie Espen Schaanning (UiO) påstand om at det var naturlig for en speider å havne i NS (ny bok som sammenligner Norges Speidergutt-Forbund og Nasjonal Ungdomsfylking i Klassekampen 16.01.15). Den fjerde, nålevende Joachim Rønneberg vil med all sannsynlighet fnyse av utsagnet.

Professor Schaaning hevder at siden begge bevegelser hadde et militært opphav og tenkning, med vekt på disiplin og ordre, var det naturlig å havne i Ungdomsfylkingen. Videre at konsentrasjonsleirenes massedrap var mulig på grunn av at idealborgeren var lik en god soldat som adlød ordre.

Hvis vi skal følge Schaanings resonnement vil det si at en speider var lik en soldat som kunne utføre massedrap. Vi kan ikke godta slike tendensiøse påstander om speiderbevegelsen.

Speiderbevegelsen var allerede fra sin spede start i 1907 opptatt av å skape fred. Speiderbevegelsens grunnlegger Robert Baden-Powell brukte blant annet speideren til å bygge bro mellom mennesker. Han arrangerte den første jamboreen, en verdensspeiderleir i 1920, og med unntak av krigsårene har det vært arrangert jamboree hvert fjerde år siden. I år er det jamboree i Japan og den norske kontingent på cirka 900 speidere skal dit for å lære om andre kulturer mens de lever sammen med speidere fra 150 nasjoner. Det er fredsbygging i praksis.

Vi underkjenner ikke det faktum at det var speidere som meldte seg inn i NS både før og under 2. verdenskrig men ikke fordi de «bare var speidere». Dette er like feil som å hevde at speidere som meldte seg til alliert tjeneste eller bidro i motstandsbevegelsen gjorde det bare fordi de var speidere. Vi kjenner heller ikke det eksakte antallet av speidere på hver side og heller ikke professoren viser til konkrete tall.

Det er derimot riktig at Robert Baden-Powell (B-P) hadde militær bakgrunn, men ikke at speiderbevegelsen var en militær organisasjon. Da han startet sitt speiderarbeid på starten av 1900-tallet, var det engelske samfunn både resignert og stagnert. B-P ville utvikle barn og unge til å bli aktive samfunnsborgere, på tvers av sosiale forskjeller. Og speideruniformen ble et middel for å viske ut klasseforskjellene. I forkant av 1.verdenskrig var det flere organisasjoner som trente barn og unge for krig men B-P tok avstand både da og senere fra militær speiding. Under 1. verdenskrig løste de engelske speiderne viktige samfunnsoppgaver som eksempelvis overvåkning av telegraflinjene mellom London og Dover. Speiderne høstet stor anerkjennelse for sin innsats i krigen som B-P beskrev som «organisert mord».

Speiderbevegelsen har alltid vært opptatt av å utvikle selvstendige mennesker som tar aktivt samfunnsansvar. Det er det motsatte av å følge ordre. Speiderloven og speiderløfte i 1939 vektla riktignok disiplin (som ikke finnes i dagens speiderlov) men dette må forstås ut i fra samtidens sterke autoritetstro. Det går ikke an å hevde at speiderne gikk inn i NS på grunn av speiderloven og speiderløftet. Tvert i mot vil vi si at de gikk inn i NS på tross av speiderloven og speiderløftet. Speideren var og er sammensatt av mennesker fra alle samfunnslag med ulik politisk ståsted. Og noen speidere med nazi-sympatier gikk dermed inn i NS Ungdomsfylkingen.

I 1941 kom forbudet mot speiding nettopp fordi speideren som organisasjon var motstandere av nazismen. Har så speideren en militær struktur? Ved første øyekast kan det virke hierarkisk, men ser vi nærmere på strukturen, opplever de fleste speidere en stor grad av frihet. Speiderne jobber i patruljer, et lag på fem til åtte barn/unge, hvor barn leder barn og hvor de utfyller hverandre. Patruljeførerens viktigste oppgave er å bringe patruljemedlemmenes kompetanser sammen til beste for patruljen, samtidig som den enkeltes personlige utvikling ivaretas. Helt fra starten for over hundre år siden er speiderne opplært til å hjelpe, og å ta hensyn og å få det beste fram i hver enkelt. Uniformering var ganske vanlig på 1930-tallet, selv blant politiske partier.

I dag bruker vi bare speiderskjorte, både som en identitetsmarkør men også for å minske sosiale skiller. Det viktigste er likevel speiderskjerfet, det tydeligste ytre kjennemerket på en speider.

Når speidere reiser rundt i verden, gjenkjenner de lett andre speidere med skjerf. De kommer raskt i dialog med hverandre på tvers av kulturelle, religiøse, sosiale og etniske forskjeller. Speideren har alltid vært et internasjonalt fellesskap, hvor toleranse og forståelse er helt grunnleggende. Og som ikke har et militært formål. For å si det med B-P ord: «That's all humbug». Det er enda mer gjeldende for dagens speiderbevegelse.