Speidertur

«Mestermøtet» er kanskje det aller kjedeligste programmet som sendes på norsk fjernsyn. Å se svette, mer eller mindre kjente idrettsfolk i usedvanlig stygt og sponset treningstøy, veive rundt i skauen, er ikke morsomt. Eller for å si det på en annen måte: Du skal være svært interessert i hinderløyper og norske idrettsutøvere, for å få noe ut av søndagstimen mellom åtte og ni på TV2.

For det første er ikke øvelsene særlig spennende. En blanding av trauste speiderleker som hinderløype og tauklatring (bare knutetrening rundt leirbålet mangler) og noe mindre traust actionlek. Når speider'n skal være riktig så moderne, slippes deltakerne fra helikopter over Gjetsjøen for å frese rundt på vannet. Speidersport og harrysport.

Skaumas

TV2-konkurransen er og framstår som konstruert. «Robinsonekspedisjonen» og «Fangene på fortet» er eksempler på at konstruerte konsepter kan fungere utmerket. Men da må enten oppgavene eller menneskene som deltar, virke spennende.

Eller opplegget må være nytt, annerledes, pirrende. «Mestermøte» har mest skau.

Fort Boyard har tross alt eksotiske rekvisitter som tigrer, edderkopper, timeglass med blått vann, dverger i matrosdress, Nils Ole Oftebro i kakihabitt og unge, muntre A-, B- og C-kjendiser i shorts. Gårsdagens moro på det franske fortet var riktig moro fordi Epsen Eckbo deltok. Den rare, unge mannen er definitivt på vei fra C til B og stilte i oppsiktsvekkende tight antrekk.

Mens «Fangene...» på TV3 er uhyre profesjonelt sydd sammen, er «Mestermøtet» utrolig rotete redigert.

Meningen er sikkert at raske klipp og mange fokusskift samt en kunstig oppjaget kommentator, Thor Eggen, som snakker fort på typisk sportskommentatorvis, skal skape tempo og driv. Det blir bare mas. Det hjelper ikke at Frithjof Wilborn har sjarm. Men Epsen Bredesens noe sleivete, lite selvhøytidelige stil hjalp tross alt litt for gårsdagens styrkeprøve.

Ekte idrett

Wilborn var tilbake i studio, denne gangen med ekte idrett i «SportsXtra»: VM fra Milwaukee.

Å se verdens beste skøyteløpere gjøre det de kan, nemlig gå på skøyter, er langt festligere enn å se dem kjøre harryjet. Skøyter er, paradoksalt nok, for det går jo bare rundt og rundt, en strålende tv-idrett.