Speilet som knuste

I tyske Der Spiegel har en journalist forfalsket en rekke artikler. Nå frykter man ikke bare for magasinets, men hele den tyske pressens renommé.

Kommentar

Onsdag denne uka avslørte Tysklands mest kjente ukemagasin, Der Spiegel, en skandale de dessverre hadde ansvaret for selv: Deres prisvinnende journalist Claas Relotius (33) hadde forfalsket et ukjent antall artikler i magasinet de siste årene.

Nyheten kom som et sjokk på tyske, og internasjonale, medier. Hvordan kunne dette skje? Der Spiegel har en egen redaksjon som kun faktasjekker artiklene før de kommer på trykk, og Relotius hadde mottatt prisen for årets beste reportasje i Tyskland kun to uker før. I en detaljert utlegning av hendelsesforløpet forsøkte sjefredaktør Ullrich Fichtner å forklare nettopp dette. Relotius har skrevet mange saker fra utlandet, da er det lettere å dikte opp utsagn og hendelser uten å bli avslørt.

Ekstra pinlig for Der Spiegel er det faktum at det ikke var deres egen faktaredaksjon, kalt Dok, som avslørte jukset, men Relotius kollega, Juan Moreno (46). I flere uker måtte han samle beviser mens hans overordnede avfeide anklagene og heller mente han var misunnelig på kollegaen. Det er sjefredaktør Fichtner som skriver dette, Der Spiegel har valgt full og nådeløs åpenhet i saken, noe annet hadde vært uklokt. Det handler ikke bare om å gjenopprette tilliten til Der Spiegel, men til pressen generelt. I en tid hvor tilliten til journalistikken faller tydelig i Tyskland, og i vesten generelt, og nazistenes gamle parole «Lügenpresse» (løgnpresse) har fått ny vind i seilene, kan en forfalskningsskandale som denne skape mye større skade enn bare for et tiår siden. Det vet Fichtner bedre enn noen.

At journalister forfalsker eller kopierer saker, er ikke noe nytt fenomen, en av de mest kjente skandalene hendte for tjue år siden da journalist Stephen Glass i amerikanske The New Republic ble avslørt for å ha brukt falske sitater og kilder i en rekke artikler. I Norge har både D2 og Bergens Tidene måtte håndtere lignende pinligheter de siste årene. Men når Der Spiegel nå kaller dette den verste skandalen i mediehusets snart 72-årige historie overdriver de ikke, og veien tilbake til tidligere anseelse blir lang og tung.

«Schreiben, was ist» (skriv det som er) står det skrevet på veggen i Der Spiegels hovedkvarter i Hamburg. Det var grunnlegger Rudolf Augsteins motto for magasinet. Denne skriften på veggen føles nok mer som en hån enn et motto i disse dager, men det er nettopp nå de resterende journalistene må etterleve mottoet klarere enn noensinne. En uavhengig kommisjon er satt ned for å finne ut hvor stort omfanget av jukset er, og hvordan det kunne skje. Tiltroen til egne journalister har kanskje vært for stor, men det er vanskelig å jobbe godt sammen uten tillit. Nå må Der Spiegels resterende journalister gjøre akkurat det en god stund framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.