FILM: Om den opprinnelige «Zoolander»s satire over motebransjens hang til uspiselig eurotrash og upraktisk haute couture ikke alltid var like treffsikker, er oppfølgeren såpass umorsom og ute av takt med tiden at den styrer over i det amerikanske sjangersystemets ekvivalent til internasjonalt farvann, hvor man kan slippe unna med hva som helst.

Umorsom «Zoolander 2» er hovedsakelig satt sammen av korte gjesteopptredener fra kjente fjes (her finner man alt fra Anna Wintour og Neil deGrasse Tyson til Skrillex og Susan Boyle) og referanser til gamle vitser, hvor gjentakelsen er langt viktigere enn vitsenes eventuelle poeng. Resultatet er en komedie hvor alle koblinger til en virkelighet utenfor filmen er kuttet, og hvor humoren utgjør en feedbackloop av dumme replikker og enda dummere ansiktsuttrykk som blir mindre morsomme for hver gang de gjentas.

Og likevel er ikke historien om hvordan de pensjonerte supermodellene Derek Zoolander (Ben Stiller) og Hansel (Owen Wilson) vender tilbake til moteverdenen bare for å bli involvert i en intrikat jakt på ungdomskilden helt uten underholdningsverdi. Med Marvel Studios i spissen har Hollywoods blockbustere det siste tiåret gått langt i å bryte ned skillet mellom humor, action og eventyr, og med sitt høye tempo, sterke farger og entusiastiske designarbeid finner «Zoolander 2» en plass i dette terrenget som en slags barnefilm for voksne.